Høymiddelalderen i Norge - Edvard

Sigurd Jorsalfares død

1130

Etter Sigurd døde ble det mange som kom å mente de var kongssønn og krevde tronen. Dette førte til at folk begynte å sloss om tronen og det utviklet seg til slutt til en borgerkrig.

Harald Gille

1136

Harald IV Magnusson Gille, født 1103, død 1136, var konge av Norge fra 1130 til 1136. Hans samkongedømme med nevøen Magnus Blinde ble innledningen til borgerkrigstiden.

Norge som egen kirkeprovins

1152

I 1152 ble Norge en egen kirkeprovins, med erkebispene i Nidaros. Kirkeprovinsen, som var dirkete underlaget av paven i Roma, omfattet i alt 11 bispedømmer - fem i Norge og seks ute på øyene i vest.

Magnus Erlingssons kongedømme

1163

Som den første norske konge ble Magnus kronet av erkebiskop Øystein Erlendsson i Bergen i 1163, men måtte gjøre store innrømmelser til kirken. Blant annet ble det vedtatt en tronfølgelov som fastslo enekongedømme, prioriterte ektefødte sønner og gav kirken stor innflytelse ved fremtidige kongevalg.

Tronfølgerloven blir vedtatt

1163

Etter kroningen av Magnus Erlingsson ble det vedtatt en ny tronfølgelov der Norge skulle være et enekongedømme. Det vil si at det var kun en kongeslekt som skulle få styre landet, der den eldste ektefødte kongssønnen hadde førsteretten til tronen. Etterhvert skulle 12 bønder fra hvert bispedømme gå sammen å ta beslutning om den som krevde tronen var skikket, klarte å styre rettferdig og stp for valgene sine. Gjennom tronfølgeloven, viser dette at kirken hadde stor innflytelse for utformingen.

Tronfølgerloven blir vedtatt

1163

Etter kroningen av Magnus Erlingsson ble det vedtatt en ny tronfølgelov der Norge skulle være et enekongedømme. Det vil si at det var kun en kongeslekt som skulle få styre landet, der den eldste ektefødte kongssønnen hadde førsteretten til tronen. Etterhvert skulle 12 bønder fra hvert bispedømme gå sammen å ta beslutning om den som krevde tronen var skikket, klarte å styre rettferdig og stp for valgene sine. Gjennom tronfølgeloven, viser dette at kirken hadde stor innflytelse for utformingen.

Kong Sverres opprør

1177

Kong Sverre kom til Norge og påsto at han var kongssønn etter kongen Sigurd Munn. Kong Sverre ble leder for en fattig norsk opprørsflokk, birkebeinerne.

Norgesveldet

1200

Norge ble kalt for Norgesveldet på 1200-tallet, dette fordi at Norge var på sitt største geografisk. På denne tiden var de som er svenske områder (Jemtland, Herjedalen og Båhuslen), øyene Island, Grønland, Færøyene, Shetland (Hjaltland) Orknøyene, Suderøyene (til 1266) og øya Man (til 1266) var alle underlagt den norske kongemakten.

Ekspansjonstid

1217

Når Håkon Håkonsson ble konge i 1217 startet storhetstiden i norsk middelalder. Folketallet økte, bøndene dyrket mer mat, grensene ble utvidet og kontakten med omverden ble større. Med andre ord så var det en vekstperiode.

Baglerne

1218

Baglerne var en politisk gruppering som kjempet mot kong Sverre og birkebeinerne i borgerkrigstiden i Norge. Partiet ble startet i 1196 i kong Sverres regjeringstid, men fortsatte å eksistere frem til 1218, da de la ned flokken og gikk over til Sverres sønnesønn Håkon Håkonsson.

Arvekongedømme

1260

I 1260 fikk landet en ny tronefølgelov. Mens retten retten til å bli konge tidligere vært kombinert med arv og valg, ble det innført arvekongedømme. Kongens eldste ektefødte sønn fikk førsterett til tronen. Dette skulle skje uten noe som helst form for valg

Magnus Lagabøte

1280

Magnus VI Lagabøte Håkonsson var konge av Norge i perioden 1263 – 1280. Han giftet seg med Ingeborg, datter av Erik Plogpenning av Danmark, og fikk sønnene Eirik og Håkon, som begge ble konger.
Magnus var nesteldste sønn av kong Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter. Da den eldre broren Håkon Unge ble konge sammen med sin far under hertug Skules opprør i 1240, ble Magnus hertug. Iflg. Håkon Håkonssons saga var det aktuelt å gi ham et hertugdømme som omfattet 1/3 av landet

Kirken største jordeier

1300

I høymiddelalderen var det flere og flere som ble leilendinger. Dette var en som leide jord av andre og måtte betale en årlig landskyld (jordleie). Landskylden utgjorde en sjettedel av avlingen på gården og utgiftene ble som oftest betalt med husdyr eller jordbruksprodukter. Rundt 1300-tallet var kirken den største jordeieren, der kirken eide ca. 40 prosent, bøndene ca. 33 prosent det verdslige aristokratiet ca. 20 prosent og kongen på ca. 7 prosent.

Unionstid

1319

I 1319 døde den norske kongen Håkon 5. Han etterlot seg ingen sønner, men en ektefødt datter som het Ingebjørg. Etter en revisjon av tronfølgeloven i 1302 var det nå tillatt for en ektefødt sønn av en ektefødt kongsdatter å bli konge i Norge. Norge var også i union med Danmark i denne perioden. Den var mer langvarig enn den med Sverige.

Svartedauden

1950

Svartedauden var en pest-pandemi (epidemi med eksepsjonelt stor utbredning) som rammet Europa og deler av Asia fra 1346 til 1353.