-
-
Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 står som et symbol på den franske revolusjonen. -
Ny forsamling utroper seg selv, og kaller seg selv nasjonalforsamlingen. -
Kongen stenger den opprørske tredjestanden ute fra stenderforsamlingen. I raseri marsjerer standens representanter til et ballhus (en hall bygd for ballspill) i Versailles, der de sverger å utforme en ny forfatning.
-
Knappe 200 adelige og geistlige slutter seg til tredjestanden. De er enige i krav som opphevelse av sensur og et skattesystem der borgere betaler etter formue. Kongen aksepterer situasjonen og oppfordrer de to andre stendene til å inngå i Nasjonalforsamlingen. -
Befolkningen på landsbygda ble påvirket av det som skjedde i Versailles og i Paris. Valgene og utformingen av klagebrevene hadde ført til politisk mobilisering og høye forventninger, men også frykt. I kjølvannet av Bastillens fall var det frykten som rådet. -
Kvinner fra Paris marsjerer mot Versailles med krav om brød. Her stormer de slottet og tvinger kongefamilien med til hovedstaden, der de blir satt i husarrest. Knappe to år senere forsøker familien å flykte, men blir tatt til fange. -
Borgere og soldater stormer slottet Tuileriene, der kongefamilien sitter i arrest. De kongelige søker beskyttelse hos Nasjonalforsamlingen, som flytter dem til fengselet Le Temple. -
Kong Ludvig XVI ble henrettet 21. januar 1793.
-
Politikeren Maximilien de Robespierre overtar styringen. Robespierre ser fiender overalt, og titusener ender i giljotinen. Da blodbadet blir for mye for Robespierres støttespillere, ender den paranoide diktatoren selv i dødsmaskinen.
-
Napoleon Bonapartes statskupp i 1799 fikk Frankrike igjen et stabilt styre, til prisen av den politiske frihet.
