Den Franske Revolusjon

By vildus
  • Period: to

    Demokratisering

    Frankrike fikk egen nasjonalforsamling og egen grunnlov ( grunnlov i 1791) og en menneskerettighetserklæring (John Locke). De gjorde opprør mot Ludvig 16, og avskaffet eneveldet og det urettferdige stendersamfunnet

  • Stenderforsamlingen

    Den franske kongen Ludvig 16. kalte inn til stenderforsamling for første gang på 175 år. Bakgrunnen var at kongen ønsket å skrive ut nye skatter, og det kunne han i følge fransk tradisjon ikke gjøre uten å få samtykke fra en generalstenderforsamling.

  • Tredjestanden erklærer seg som nasjonalforsamling

    Tredjestanden krevde at hver representant skulle ha èn stemme. Det ville ha gitt tredjestanden flertall i generalstenderforsamlingen. Kongen gikk med på at tredjestanden fikk dobbelt så mange mandater som de andre stendene, men nektet å gi hver representant èn stemme. Derimot skulle hver stand ha èn stemme. Dermed kunne tredjestanden aldri få flertall. Konsekvensen ble at tredjestanden trakk seg ut og erklærte seg som Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. Eneveldet avskaffet

  • Stormingen av Bastillen

    Folk begynte å frykte at kongen skulle oppheve nasjonalforsamlingen med makt, og stormet derfor Bastillen på jakt etter krutt og våpen. Bastillen ble den sett som symbol på eneveldets vilkårlighet og på eldgammel urett (snl.no)

  • Privilegiene oppheves

    Bønder angrep gods og deres eiere. Nasjonalforsamlingen kunne enten gi sin støtte eller sende kongens her mot dem. De gav sin støtte og opphevet føydalismestyringen

  • Erklæringen om menneskenes og borgernes rettigheter

    John Locke

  • Kvinnetoget til Versailles

    KOngemakten motstod fortsatt revolusjonen, oog drevet av brødmangel dro en tog mennesker (med mest kvinner) til Versailles, og tvang kongen til å godkjenne nasjonalforsamlingens beslutninger (snl.no)

  • Kongen og dronningen arresteres og fengsles

    Kong Ludvig 16. og dronning Antoinette ble oppdaget idet de utkledd som borgerskap prøvde å flykte til Østerrike. Bakgrunnen var det mange fryktet, nemlig at kongen i skjul prøvde å motarbeide revolusjonen. Arrestasjonen ble tolket som et bevis på at kongen stod i ledtog med utenlandske makter.

  • Frankrikes 1. grunnlov

    Den slo fast at Frankrike var et konstitusjonelt monarki
  • Period: to

    Økt radikalisering

    Folk som kunne mistenkes for å motarbeide revolusjonen risikerte henrettelse. I spissen for terroren stod Robespierre. Han begrunnet en systematisk terror med Rosseaus ide om almennviljen. Fordi republikken var et uttrykk for almennviljen, måtte opposisjon lukes ut. Bare da kunne republikken reddes. Mellom 25.00 og 40.000 mennesker ble henrettet. Robespierre endte selv med å bli drept i 1794.

  • Frankrike erklærer krig mot Østerrike og Preussen

    1. April mot Østerrike Ikke lenge etter ble Preussen med i krigen på Østerrikes side

  • Kongen henrettes

    Dømt for landsforræderi

  • Marie Antoinette henrettes

  • Period: to

    Konservativ motreaksjon

    Etter flere ytterliggående grunnlover, vedtok en nå at en skulle ha en lovgivende forsamling med to kamre og en utøvende myndighet med 5 personer (direktoriet). Stemmeretten ble igjen begrenset til dem som hadde eiendom eller formue

  • Napoleon gjør statskupp

  • Napoleon krones til keiser