-
Grunnloven
Etter Norge ble fritt fra Danmark, samles representanter fra hele Norge for å skrive grunnloven basert på opplysningsprinsipper som folkesuverenitet, maktfordeling og menneskerettigheter. Likevel var demokratiet begrenset, og kun et fåtall av befolkningen hadde stemmerett. (læreboka) -
Bøndene får flertall på Stortinget
Det blir flere bønder enn embetsmenn på Stortinget, og flere bønder blir politisk aktive, både til å stemme og til å være representant i nasjonalforsamlingen, fordi de mente dette ville gi dem bedre levekår. -
Formannskapslovene blir vedtatt
Bøndene lyktes i å få et større lokalt politisk selvstyre, og det innføres folkevalgt formannskap og representantskap i byene. Lokalvalgene var i begynnelsen direkte. -
Arbeiderforeningene blir stiftet
Tidligere lærer og avisredaktør Marcus Thrane starter en arbeiderforening i Drammen i 1848 og Kristiania Arbeiderforening i 1849, som resulterte i Norges første politiske massebevegelse med rundt 400 lokalforeninger og 30 000 arbeidere. -
Thrane arrestert
Thrane og flere andre viktige medlemmer av arbeiderbevegelsen blir arrestert, og Thrane sitter i fengsel i 4 år. Dette gjør at arbeiderbevegelsen mister innflytelse. -
Bondevennene blir stiftet
Søren Jaabæk stifter Bondevennene som får over 200 lokalforeninger rundt om i landet. De var i opposisjon mot embetsstyre og jobbet for blant annet utvidet stemmerett. -
Møterett (plikt) for statsrådene vedtatt
For at statsrådene skulle kunne delta i debatter og svare på spørsmål fra Stortinget, og at de skulle bli mer ansvarlige overfor stortingrepresentantene, ble møterett for statsrådene vedtatt av Stortinget i 1872. Det ble likevel ikke innført før tredje gang den blir vedtatt, i 1880, fordi kongen legger ned veto de to første gangene. -
Johan Sverdrup danner regjering
Når kongen skjønner at det er vanskelig å danne regjering med stortingsflertallet mot seg, gir han Johan Sverdrup, leder for stortingsflertallet, ansvaret for å danne ny regjering. -
Regjeringen dømt
Etter at regjeringen nektet å følge vedtaket fra 1880, blir saken tatt opp til riksrett. Mange fryktet statskupp som følge av at regjeringen og kongen ikke skulle respektere utfallet av dommen. Statsrådene som rådet kongen til å legge ned veto blir fradømt embetene sine og resten av statsrådene får bøter. -
Allmenn stemmerett for menn
Allmenn stemmerett for menn over 25 år blir innført. -
Allmenn stemmerett for kvinner