-
De aller første avisene ble etablert på slutten av 1700-tallet. Eldste avisen i Norge er Norske Intelligenz-seddeler, som kom ut i 1763.
-
I norsk historie har vi hatt motkulturelle bevegelser som avholdsbevegelsen, målrørsla og arbeiderbevegelsen. Dette ble til store folkebevegelser.
-
Tidlig på 1800-tallet var det ikke noe politiske partier. Grunnen var for at representantene ikke skulle være avhengige av noen grupper eller organisasjoner, men ta beslutninger på et selvstendig grunnlag.
-
i 1814 løsrevet Norge fra Danmark og fikk sin egen grunnlov.
-
Norge ble til en egen stat som delte konge med Svergie. Unionen med Svergie varte fra 1814 til 1905. Denne perioden blir kalt for unionstiden.
-
I det norske samfunnet, var det embetsmennene som var den mektigste gruppen. De var et par tusen, men hadde fortsatt en stor innflytelse.
-
1905 markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige. Mens i Svergie regnes 26. oktober som dagen for unionsoppløsningen. Den tiden var da kong Oscar 2 ga fra seg den norske kronen.
-
Norge fikk allmenn stemmerett for kvinner og menn i 1913. Der folk kunne stemme anonymt, var i 1885. I dag må du ha fylt 18 år og folkereisterført som bosatt i Norge for å stemme.
-
Dette er navnet på den første norske arbeiderbevegelsen, som ble oppkalt etter Marcus Thrane. Argumentene var at arbeiderne fikk stemmerett, ville de også få talsmenn på Stortinget.
-
For første gang var det flere bonderepresentanter enn embetsmenn. Det var 45 bonderepresentanter mot 35 embetsmenn.
-
Lokalbefolkningen fikk skatter og herredenes budsjetter. De hadde fått ansvaret for skoler, kirker og veier. Dette var de viktigste lokale sakene.
-
Stortinget er et styresett som gir kontroll over den utøvende makten, altså regjeringen. Om Stortinget ikke har tillit til regjeringen, må den gå av.