Mediehistorie

  • Period: to

    Opna for diskusjon og kritikk

    Kongen og kyrkja = utvikling av offentleg sfære
    - Diskusjon
    - Kritikk
    Var ingen offentlegheit før dette
    Grunnlaget for demokratiet i dag Avisene = teikn på at du kunne snakke offentleg
  • Period: to

    1700-1850

  • Intelligenz Seddeler

    Første avisa som kom ut
  • Tiden

    Første eigentlege nyheitsavisa
    I ei tid med Napolenskrig og Danmark/Noreg der det var lite tilgang på aviser
  • Grunnlova

    Ytringsfridom
  • Dagsavisa Morgenbladet

    Noregs første dagsavis
  • Lokalpressa sitt gjennombrot

    Lokalpressa og andre typar publikasjonar
  • Period: to

    Jernbane og telegraf, skule og utdanning

    Telegraf - innhold i aviser blei henta inn gjennom telegraf - trykking av og på
    Nyheiter frå større delar av verda
    Innhald vert endra
    Omvendt pyramide - kort og presist, det viktigaste først
  • Period: to

    1850-1945

  • Period: to

    Radio

    Radiobølgene blei oppdaga og det blei brukt radiotelegrafi til trådlaus kommunikasjon.
  • Period: to

    Partipresse

  • Først film kom

  • Kinolova

    Kommuner skulle bestemme kven som skulle drive med kino
    Pengar gjekk til kommunekassa
  • Period: to

    Medieindustrien

    Nyheiter om krigen formidla gjennom medieindustrien.
    Massemedia blei brukt til å påverke publikum - avis, film
    Reklamebransjen blei etablert - tente pengar
    Reklame: inntektskjelde + påverka innhald og uttrykk i media
  • Radio som i dag

    Etter den første verdenskrigen blei radioen slik vi kjenner han idag, altså med program og radiomottakarar.
  • Period: to

    Mellomkrigstida

    Reklamebransje vaks saman med produksjon av masseproduserte varer
    Auka behov for å informere
    Reklame på kino, radio, plakat, avis, blad
  • Propaganda fagblad

    Propaganda = reklame i dag
  • Kringkastingsstasjon

    Oslo fekk sin første kringkastingstasjon
  • Radio

    Halvparten av husstandane i Noreg hadde radio.
    Teknologi
    1933 - NRK
    Radio hadde sterk vekst
    Noko folk hadde lyst på
  • Film - Gullalder

  • NRK

    Staten tok over all radio og stifta Norsk Rikskringkasting (NRK) gjennom ei eiga lov.
  • Sensur

    Sensurering
    Radioforbod
    Nazistane støtta nokre aviser
    Kino populært - sensur
  • Period: to

    Media under 2. verskrig

    Krigen skapte konsekvensar for media
    Radio informerte
    Tysk okkupasjon > sensur, media som propagandamiddel
    Media miste tillit hjå folket
    114 av 260 kritiske aviser blei stengde
  • Lydfilmavis med nyheitspropaganda av okkupasjonsmakta

    Filmavis - Bilder i Journalistikk - kino for å få nyheiter
  • Period: to

    1945-1960

    Vekespressa - sterk vekst
    Film - krigsdrama
    Radioens periode
    1960: 1 million betalt radiolisen
    Journalistlag og Redaktørforeining
  • Kom det tre norske spelefilmar.

  • Norsk Journalistlag oppretta

    Journalist blei eit eige yrke - ikkje berre eit politisk talerøyr
    meir profesjonelle
    mindre uavhengige av partia
  • Teikneseriar

    Eigne blad - Donald Duck & Co
    Debatt om teikneserie er skadeleg for barn
  • Norsk Redaktørforeining oppretta

  • Pressefoto

    Eksplosjon med bilete, visualisering i aviser
    Førte vidare til TV
  • Period: to

    Internett - produkt av den kalde krigen

    USA og Sovjetunionen behov for stabilt kommunikasjonsnett
    Utan sentral styringsenhet
    Mail- og fil-overføring
  • Opplag vekeblad

    Tredobla vekeblad opplag sidan 1939
    Hjemmet, Allers, Norsk Vekeblad
    Blad mot bestemte grupper - Vi Menn, Kvinners Blad
  • TV

    Norsk fjernsyn vart offesielt opna i 1960 med talar av kongen og statsministeren.
  • Radiolisens

    1 million betalte radiolisens
  • Aviser - tabloidaviser

    Mykje bilde, kjendisstoff, mindre format, lettare å bla
    VG
  • Period: to

    1960-1980

    Kringkastingslova
    Monopol
    Kino - sterk nedgang
    Radio - tilpasse seg til TV
    - sekundæraktivitet
    kjendis blei eit begrep - kjendismagasin
    Avisene - Tabloidaviser > VG 1963
    Journalistikk: Partipressa ikkje lenger sterk -> uavhengige
  • TV-lisensar

    I 1974 passerte tallet på TV-lisensar ein million
  • NRK mista monopol

    Selskapet hadde monopol på radio og fjernsyn fram til begynnelsen 1980-tallet, da de første lokalradioene fikk etablere seg. På slutten av 1980-tallet kom de første private fjernsynssendingene i Norge, med TVNorge og TV3. I 1992 fikk NRKs riksdekkende sendinger en utfordrer i TV 2.
  • Period: to

    1980->

    Privat nærradio med forbehold
    Mediepolitikk på dagsorden
    Radio 1987 - nærkringkasting
    NRK - mistar monopol
    TV3 og TV-Norge - Reklame finansiert
    1991+93 internett oppretta www i 91
  • Private nærradioar

    Fram til no var det berre NRK som hadde lov å drive kringkasting med Radiobølger i Norge, forbodet varte fram til 1981, då det var opna for private nærradioar.
  • Mediepolitikken

    Først ved stortingsvalet i 1981 vart mediepolitik for fyrste gong sett på dagsorden for alvor.
  • NRK P2

    NRK opnar den nye radiokanalen P2, leiinga av kanalen vert lagt til Trondheim for å oppfylle kravet om geografisk spreiing. P2 hadde ungdom som målegruppe og fekk eit ledigare preg enn P1.
  • www

    World Wide Web utvikla av Tim
    Første nettlesar heitte "Mosaic
  • Period: to

    Digitalisering

    Internett dominerer framfor gammaldagse metodar for formidling
    T.d. gamle papiraviser vert digitalisert - fordi internett er så stort
    Digitalisering - bra for miljøet
  • NRK P4

    Sendingane starta i 1993, og retta seg mot aldersgruppa 25-50 år.
  • Period: to

    Arkitekturen til internett

    Meldingar blir koda > delt inn i like store pakkar med eiga adressa
    Pakke blir sendt frå avsendar/node (knutepunkt)
    Pakke frakta frå node til node
    Nettverk vel veg og måte pakke sendast på
    Internett = pakkebasert
    Mobil = linjebasert
  • Trykteknologi

    Rotasjonspressa
    Trykkteknologi + Papir = fleire, billegare aviser