-
1450
Trykkerkunsten
Trykkekunsten, ble utviklet av Johan Gutenberg i Tyskland rundt 1450. -
Postverket startet
Postverket i 1647 gjorde det mulig å kunne spre informasjon til et stort antall mennesker på kort tid. -
Startpunktet til Norges mediehistorie
Innføring av eneveldet Danmark-Norge i 1660 blir kalt startpunktet i norges mediehistorie. -
Period: to
Bøker og aviser blir tilgjengelig
I 1660-1814 var startpunktet av massemediene sin historie. Trykkekunsten gjorde det mulig å trykke ut bøker og aviser. På 1700 tallet ble det økt leseferdighet og offentlig postverk gjorde det til en lesende offentlighet i Norge. I denne perioden fikk vi permanente trykkerier i Norge. Men en viktig ting som de var avhengige av var at folk kunne lese. Avisene var den første massemedia og det gjorde så det ble en lesende offentlighet i Norge etter dette. -
Økt leseferdighet
Økt leseferdighet og et offentlig postverk skapte en lesende offentlighet i Norge på 1700-tallet. -
Avisene ble de første massemediene
Avisene ble de første massemediene og ble lest av offentligheten. -
Kongelige tillatelse for å publisere aviser
Boktrykkere måtte ha kongelig tillatelse, og aviser ble utgitt etter kongens godkjenning. -
Sensueren blir opphevet
Når den liberale legen Johann Friedrich Struensee fikk en maktposisjon ved det danske hoffet opphevet han sensuren og innførte trykkefrihet. Dette førte til en fri offentlig debatt. Resultatet ble at ingen kunne straffes for å håne makteliten eller andre personer. Siden det var mangel på grensesetting gjorde det til at rykter ble spredd veldig fort. Etter et halvt år tok eneveldet makten tilbake og innskrenket trykkefriheten. Struensee ble satt i fengsel. -
Sensuren opphevet
1770 ble sensuren opphevet i Danmark-Norge -
1814
I 1814 skilte Norge og Danmark lag og vi fikk får egen grunnlov. Prinsippet om trykkefrihet ble skrevet inn i den norske Grunnloven av 1814, der det i § 100 heter: "Trykkefrihed bør finde sted." 1814 er derfor et viktig skille i norsk mediehistorie. -
Aviser ble viktige for debatter
Etter 1814 ble avisene viktige for offentlige debatter i Norge. -
Period: to
Trykkefrihet og politisk debatt
I 1814-1850 ble Norge/Danmark skilt fra hverandre og prinsippet om trykkefrihet ble nedfelt. Aviser ble en viktig for den offentlige debatten. Opprinnelsen med trykkefrihet ble skrevet inn i den norske grunnloven i 1814 og ble et skille i norsk mediehistorie. Trykkefriheten innebærer at det ikke lenger risikabelt å kritisere regjeringen, kongen og myndighetene. De neste tiårene var en viktig tid for debatten fordi før leste man bare danske aviser men nå kommer det flere norske aviser. -
Morgenbladet
Fra 1819 kom Morgenbladet ut som den første norske dagsavisen. -
Kommuner
I 1837 ble Norge delt opp i kommuner og folk fikk muligheten til å styre selv i lokale saker. I bunnen av denne loven fikk kommuner og regioner behov til å lage egne lokalaviser og regionaviser. -
Leseopplæring ble viktig
Man trodde at hvis folk blir opplyst om ting som skjer så vil myter o.l. Forsvinne. Skolebarn begynte etterhvert å lese. -
Period: to
Den store tekniske revolusjonen 1850–1920
Teknisk utvikling gjorde at mange nye medier vokste fram på slutten av 1800-tallet. Filmen ble det andre store massemediet ved siden av avisen. Mange nye aviser oppsto som talerør for de politiske partiene, både nasjonalt og regionalt. -
Jernbanen kom til Norge
Jernbanen kom til Norge og ble kommunikasjonen til menneskene. -
Ikke lenger kristelig oppdragelse
Det er ikke lenger kristelig oppdragelse på skolen, men elever blir lært opp til å bli gode statsborgere. -
Politiske partier
Det ble etablert politiske partier -
Parlamentarismen innført i Norge
I Norge ble parlamentarismen gradvis innført av Venstre fra 1884. Parlamentarisme innebærer at et flertall i Stortinget kan felle regjeringen. -
Flere partier
Det kom flere partier og velge mellom. Først ut var Venstre og Høyre i 1884. -
Kinematograf
Vi fikk kinematograf og vi begynte å filme, lage teater o.l. -
Arbeiderpartiet
- august 1887 ble Arbeiderpartiet stiftet i et hus i Barbu i Arendal. 29 representanter fra 19 foreninger deltok på møtet og vedtok det aller første partiprogrammet.
-
Narvesen
J.B. Narvesen etablerte kiosker på jernbanestasjonene. -
Bondepartiet
Det kom et nytt parti - bondepartiet -
Radio
Man kunne kjøpe radio til å ha hjemme -
Period: to
Mediene i massesamfunnets tidsalder 1920–1950
Det tredje norske massemediet, radioen, ble etablert i 1920-åra. Radioen samlet det norske folk og var et viktig medium i gjenreisingstida etter krigen. Reklame var en viktig økonomisk forutsetning for utviklingen av moderne massemedier som aviser, tidsskrifter, kino og radio. -
Slet økonomisk
Avis firmaene slet økonomisk mange folk startet å høre på radio istedenfor å kjøpe aviser som gjorde at avis firmaene begynte å slite økonomisk. -
NRK
NRK ble opprettet som et statlig, lisensi finansiert selskap -
Mange får radio
Rundt halvparten av norske hjemme hadde radio. -
Bilder på avistitler
I midten av 1950- tallet, så ble foto viktig på forsider av aviser, i tillegg til tekster og titler. -
Radioens gullalder
Radiobransjene vokste og dette var gulltiden til radioene. -
Ukeblader
Ukeblader ble det 4 største massemedie -
Største massemediene
Aviser, ukeblad, kino og radio var de store massemediene i Norge (Stor konkurranse mellom massemediene) -
Period: to
Dreiningen mot det visuelle
I 1950 ble ukeblader det 4. største massemedie. Mediene hadde fått mer visuell stil. Dette fordi massemediene konkurrerte seg imellom, og folket reagerte positivt på mer visuelt. I midten av 1950- tallet, ble foto viktig på forsider av aviser, i tillegg til tekster og titler. Kino ble veldig populær på slutten av 50-tallet. Tegneserieheftene fikk også dreisen på det i 53. Radioen hadde blitt flinkere på å skape lyd-bilder hos folket, som gjorde det interessant å høre på radioen. -
Tegneserier ble solgt
I 1953 ble det solgt mellom 200,000 og 300,000 tegneserier hver uke. -
Kinoen fikk dreisen
I 1955 begynte kinoen eller husket som filmavisen dreisen på det. Folket ble mer interessert når de begynte å sende filmer fra 2 verdenskrig. -
Fjernsynet
Fjernsynet ble en av de største massemediene i Norge. -
Period: to
Fjernsyn og kringkastingsmonopol
I 1960 kom fjernsynet til Norge, og påvirket folket og resten av massemediene. Innen 1970 hadde de fleste av de norske innbyggerne skaffet seg fjernsyn. Dette påvirket de 4 andre massemediene, men det var radioen det gikk mest utover. Radioen måtte bytte om tidsperioder på dagen hvor de sendte, fordi alle satt foran fjernsynet på kvelden, hvor vanligvis alle hørte på radioen. Fjernsynet ble fort et nyhetsmedium, men hadde også plass til kulturformidler og underholdning. -
Reiseradioen
Reiseradioen ble populær. -
Flere har fjernsyn
Innen 1970 så hadde 247 000 skaffet seg fjernsynet i Norge -
Skeptisk mot farger
Ap-representant Einar Førde var imot fjernsyn som hadde farger. Men dette forslaget ble senere ikke tatt inn av nrk. -
Farge på TV
- januar 1972 var første fargedag og NRK hadde gjort klar en rekke programmer hvor bildene ikke lenger var i svart og hvitt, men i farger.
-
Kable-TV
I fjernsynets barndom var regelen ”hvert fjernsyn sin antenne”. I de store byene reiste det seg etter hvert en skog av antenner. Snart begynte borettslag og andre å se på muligheten for felles antenneanlegg. Det samme året kom kabel tvene. -
Gudmund Hernes begrepet
Gudmund Hernes publiserte begrepet ‘det medievridde samfunnet’. Begrepet ´Det medievridde samfunnet` ble oppfunnet Gudmund Hernes, måten han fant ut av det begrepet på var via en NRK debatt.Han var opptatt av hvordan folk i større og større grad levde i en medieskapt virkelighet, og hvordan det satte sitt preg på det norske samfunnet. -
Norske medielandskapet endret
Norske medielandskapet ble totalt endret, dette med hensyn til organisering og eierforhold. Det norske medielandskapet endret seg på grunn av den frie markedsøkonomien. -
Period: to
Det store hamskiftet
På slutten av 1900-tallet ble medieutviklingen styrt av den frie markedsøkonomien. Monopolet på kringkasting ble opphevet, og nye kanaler som TV 2 og P4 ble etablert. Avisene ble fristilt politisk og tabloidavisene vokste sterkt. -
NRK-monopolet ble oppløst
Regjeringen ga konsesjon på kringkasting til nye, kommersielle fjernsyns og radiokanaler som TV2 og P4. -
Avisene blir fristilt
Før avisene ble fristilt så var det sånn at hver avis måtte skrive om det partiet som eide den avisen ville at den avisen skulle skrive om, så forskjellige partier kunne bruke aviser til og spre gode ting om det partiet for lykkes bedre i politikken -
Mediekonvergensen
Avisene forsøkte å ha som målsetting å være partipolitisk uavhengige. Dette ble grunnlaget for at det ble en sammensmelting av ulike medier -
World Wide Web ble oppfunnet
World Wide Web ble oppfunnet i 1991 og etter at Microsoft oppretta en nettleser for Web i Windows i 1995, eksploderte økningen i utbredelsen. Internett er fortsatt i vekst i dag. -
TV2
TV2 hadde sin første offisielle åpning for første gang, ledet av Dan Børge Akerø. Showet var en samsending med NRK, og ble sett av 1,7 millioner seere. -
Internett og mobiltelefonen kom
Mobiltelefoner og internett ble mer tilgjengelig. -
Tradisjonelle medier smelter sammen
Tradisjonelle medier nærmer seg hverandre og smelter sammen. -
Period: to
Over til personlige medier
2000-2020 har vært en av de periodene med mest framskritt gjennom tiden, vi har funnet på masse nye oppfinnelser som redder masse liv hver dag. Men denne perioden har vært den desidert viktigste for massemediene, vi har lagd sosiale medier som har endret måten vi lever på helt, for eksempel hvordan vi kommuniserer, ser hverandre og får anerkjennelse. -
Facebook ble introdusert
Facebook er ferdig laget og blir introdusert til verden. -
Instagram ble lansert
Instagram ble lagt ut sann at folk kunne laste det ned og det ble vist til verden. -
Snapchat ble lansert
Snapchat ble lagt ut sånn at folk kunne laste det ned. Da fant folk en annen måte å kommunisere gjennom. -
Videokommunikasjon blir mer brukt
Coronavirus gjorde at folk ikke kunne være så mye sammen som gjorde at videokommunikasjon ble mere brukt. Selv om det har vært en type standard kommunikasjon måte det siste tiåret.
