-
Motkulturene
Kulturelle og religiøse bevegelser vokste frem, dette skapte økende opposisjon mot embetsmennene, Arbeidet for eget norsk skriftspråk. (lekmannsvegelsen, tok avstand fra alkohol og ball) De lot vanlige mennesker forkynne guds ord. Frem til 1842 var dette forbudt. Motkulturene skapte sosiale fellesskap, økt politisk deltakelse i samfunnet, -
Period: to
Embetsmannsstaten
Definerer det politiske Norge i perioden fra 1814 til 1884 der hvor embetsmennene hadde en dominerende rolle i styret av landet. Cirka 2000. Hadde også universitetsutdanning. -
Egen grunnlov
1814 fikk Norge en demokratisk grunnlov, men det var likevel bare et fåtall med stemmerett. Vi hadde ikke lokaldemokrati, lav utdanning i befolkningen og lite tilgang på informasjon/nyheter -
Karl Johan konge over Sverige og Norge
-
Vern av Grunnloven
Kongen kunne nedlegge veto. Kunne også stanse stortingsvedtak. Stortinget bestod av embetsmenn. Embetsmennene svarte med å avslå alle endringer. Dette er kalt grunnlovskonservatismen og skulel beskytte folket. -
Bøndene i flertall på Stortinget
For første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. John Neergaard, agitator -
Formannskapslovene
Alle landkommuner og byer skulle nå ha folkevalgt formannskap og et representantskap, Valget var direkte. Viktig demokratiserende funksjon. Dette ga folket motivasjon, forutsetninger og selvtillit til å prøve seg også i rikspolitikken. -
Avisenes nye samfunnsrolle
Karl Johan likte ikke at avisene kritiserte myndighetene.
I 1837 derimot vedtok Stortinget spørmålet om portomoderasjon skulle reguleres gjennom lov vedtatt av de folkevalgte. Dette førte til mange flere aviser, i tillegg til at magasiner dukket opp. Dette bidro til de nye mediene til folkeopplysning, nasjonsbygging og større politisk bevisstgjøring. -
Thranesbevegelsen
Arbeiderforening. Inspirert av begivenhetene og fikk sparken som redaktør i en avis pga. radikale synspunkter. Ble den første politiske massebevegelsen i Norge. Ca. 30000 medlemmer. Sentrale medlemmer arrestert, førte til at bevegelsen døde ut. Thrane reiste etterpå til USA. -
Dannelse av partier
Venstre: sammensatt parti av bønder, lærere, funksjonærer og akademikere. Vart et stort skille i venstre mellom kristenkonservative og de liberale byborgere på Østlandet. (-> moderat venstre (lekmann) og rene venstre (liberal)).
Høyre:Tjente på splittelsen av venstre, fikk flere medlemmer. Motstander av nye reformer som utvidet stemmerett fordi folket ikke hadde kunnskaper nok. Var redd for at de velstående bar de tyngste skattebyrdene
AP: stiftet 1887 ønsket generelt bedre kår for arbeiderne -
Parlamentarismens gjennombrudd
Feb 1884: dommen falt mot regjeringen. Sommeren ba kongen lederen for stortingsflertallet om å danne regjering. (gjennombrudd for fremvekst av parlamentarismen) Venstre og høyrepartier dannet. En av årsakene til dette var kongens vetorett i grunnlovssaker. -
Unionsoppløsningen
Mellomriksloven ga mest nytte for svenskene, Norge underlegen part. Norge: større handelsflåte enn Sverige. Ønsket norsk selvstendighet. Og norsk militær ble utstyrt med nye panserskip, noe som fikk Sverige til å godta norsk konsulvatvesen om den var underlagt svensk utenriksminister. De nye partiene stod sammen om norsk konsulvatvesen. Karlstad: Sverige gikk med på norsk løsrivelse på betingelse av Norge fjernet de nye festningene som var bygget langs grensen mot Sverige. -
Utvidelse av stemmerett
Kvinner fikk først allmenn stemmerett i 1913. En årsak kan være underskriftskampanjen vedrørende unionsbruddet der hvor 280000 underskrifter fra kvinner ga økt oppmerksomhet til kvinners stemmerett.
