-
Aviser
De første norske avisene i Norge ble etablert i 1760-årene og var underlagt offentlig sensur. Med grunnloven i 1814 ble det innført trykkefrihet, nedfelt i paragraf 100. Til trykkefriheten var det noen begrensninger, som forbud mot ærekrenkelse, mot å vise ringeakt for religionen og mot å publisere usømmelig innhold. Paragraf 100 åpnet likevel for at avisene kunne ha en samfunnskritisk profil. I 1920 var antall aviser kommet opp i 250. -
Period: to
Embetsmannstaten og vern av grunnloven
Embetsmannstaten var et begrep brukt om det politiske Norge i perioden fra 1814 til 1884. Det var for å understreke embetsmennenes dominerende rolle i styret av landet. En embetsmann var utnevnt av kongen til en høyere statlig stilling. I den første tiden etter 1814 var nesten alle viktige stillinger i samfunnet besatt av embetsmenn. De utgjorde den største og dominerende gruppen på Stortinget. Konge over Sverige og Norge foreslo flere endringer av Grunnloven. Da kom vern av grunnloven. -
Bøndene i flertall på Stortinget
I 1833 var det for første gang flere bønder enn embetsmenn på Stortinget. Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen. John Neergaard var blant de fremste agitatorene for flere bønder på Stortinget. Han var selv bonde -
Kommunalt selvstyre
Et viktig mål for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på lavest mulig nivå. Videre ønsket bøndene større lokalt politisk selvstyre. Det lyktes i 1837, da Stortinget vedtok formannskapslovene. Alle landkommuner og byer skulle ha et folkevalgt formannskap og representantskap. Fra formannskapet skulle en person velges til ordfører. Alle ordførerne i et amt skulle igjen utgjøre et amtsformannskap sammen med amtmannen. -
Period: to
Motkulturene
På 1800-tallet vokste det fram kulturelle bevegelser som viste en økende opposisjon mot den elitepregede kulturen til embetsmennene.. -
Period: to
Thranebevegelsen
Thranes arbeiderforening ble Norges første politiske massebevegelse med nærmere 300 lokalforeninger, hovedsaklig på Østlandet og Sørlandet og i Trøndelag. Myndighetene fryktet av bevegelsen skulle utvikle seg i revolusjonær retning, og i 1851 ble Thrane og en rekke andre sentrale medlemmer arrestert, tiltalt og dømt. -
1884 og parlamentarismens gjennombrudd
-
Dannelse av partier
-
Utvidelse av stemmerett
Grunnloven av 1814 ga stemmerett til menn over 25 år som enten hadde embete, eide gård eller grunn i en by eller eide matrikulert (skattbar) jord eller hadde leid slik jord i minst fire år. For det nye partiet Venstre ble utvidelse av stemmerett en viktig kampsak. I 1880-årene fikk alle de stemmerett som betalte skatt av et visst omfang, før allmenn stemmerett for menn over 25 år til slutt ble innført. Kvinnene fikk først allmenn stemmerett i 1913. -
Unionsoppløsningen
I 1904 la svenskene fram sitt forslag til nye lover for svensk-norsk utenriksvesen. Det ble fra norsk side sett på som uttrykt for at Norge var underordnet Sverige i unionen. Stortinget og en ny samlingsregjering av Høyre, Moderate Venstre og Venstre, sto nå samlet bak kravet om norsk konsulatvesen.I mai 1905 vedtok Stortinget at dette skulle opprettes. Unionen med Sverige ble straks oppløst. Argumentasjonen var at det var kongen som hadde oppløst forbindelsen ved å sette seg i en slik posisjon
