-
Dyrtid og varemangel
Det ble mangel på viktige råvarer som olje og kull. Produksjonen sank, prisene steg og landet opplevde en sterk dyrtid. Det var først og fremst vanlige lønnstakere som fikk merke at prisene steg kjappere enn lønningene, og opplevde perioden som en dyrtid. For dem var perioden en "jobbetid, og de strødde om seg penger. Slik økte de sosiale motsetningene i samfunnet. -
Arbeiderpartiet revolusjonært. Melder seg inn i Komintern.
På landsmøtet i 1918 overtok den radikale opposisjonen ledelsen i partiet, og året etter meldte Arbeiderpartiet seg inn i Komintern, og var et tegn på at partiet nå oppfattet seg som en kommunistisk og revolusjonær bevegelse. -
Ny valgordning
En ny valgordning gjorde det lettere for mindre partier å bli representert på Stortinget, og i 1920 ble et nytt og viktig parti dannet, Bondepartiet. Resultatet ble at ikke noe parti fikk absolutt flertall, og de ulike partiene hadde vanskelig for å samle seg om en felles politikk. -
Bondepartiet stiftes
Da den nye valgordningen kom, ble det stiftet et nytt og og mindre parti som kalte seg for Bondepartiet. I dagens samfunn er dette det partiet som nå kaller seg Senterpartiet. -
Nedgangstidene starter
Nedgangstidene startet i 1920 med at prisene falt kraftig. Inflasjonen fra krigsårene ble avløst av deflasjon. I løpet av 13 år ble prisene redusert med 67%. Prisfallet bidro til krise ettersom folk ventet med kjøpe noe til prisene hadde falt enda litt mer. Mange bedrifter måtte legge ned virksomheten eller si opp arbeidere. -
Arbeiderpartiet melder seg ut av Komintern
Arbeiderpartiet meldte seg ut av Komintern i 1923, men et mindretall holdt fast på medlemskapet og dannet Norges Kommunistiske Parti. Utmeldelsen betydde ikke at Arbeiderpartiet oppga sin revolusjonære linje. De betraktet seg som mer revolusjonær enn det nye kommunistpartiet. -
Fedrelandslaget siftes
-
Første Arbeiderpartiregjering. Statsminister Hornsrud. Felles etter 18 dager Ramme
arbeiderpartiet dannet sin første regjering 27. Januar 1928, med Christoffer Hornsrud som statsminister. Partiet hadde gått kraftig fram ved valg året før, selv om de ikke fikk flertallet i Stortinget. -
Den økonomiske krisen på sitt verste
Det var flest arbeidsløse i starten av 1930-årene, da krisen rammet alle hardest. På landsbygda var arbeidsløsheten særlig høy blant skogs- og jordbruksarbeiderne. Mest drastisk var likevel tvangsauksjonene. Bøndene klarte ikke å betale renter og avdrag på lånene sine da prisene på jordbruksprodukter sank.