-
Andre Verdenskrig slutt
Andre verdskrig tok slutt høsten 1945. Den tok slutt da USA slapp to atombomber over Japan. -
Trumandoktrinen
USA likte ikke at kommunistene tok makta i Øst-Europa. USA så på dette som en trussel mot demokrati og kapitalisme. Dei ville ikke bare sitte å se på at kommunismen spredte seg. I 1947 ba USAs president, Harry Truman, kongressen om pengetildeling å støtte Tyrkia. Han mente det var USAs plikt å støtte land som kjempet mot kommunisme og folk som ville undertrykke dem. Denne oppfatningen blei kalt Trumandoktrinen. -
Marshallplanen
Samme år som Trumandoktrinen lanserte USAs utenriksminister George C. Marshall en økonomisk hjelpepakke til krigsherjede Europa. Dette blei kalt Marshallplanen, og blei et tilbud om hjelp til alle land i Europa. -
Berlinblokaden
Året 1948 bestemte USA, Storbritannia og Frankrike seg for å slå sine soner sammen til en vesttysk stat, Forbundsrepublikken Tyskland eller Vest-Tyskland. Dette likte ikke Sovjet. Dei ville få Vestmaktene bort fra denne politikken og satt derfor opp ei blokade. Blokaden av Berlin. Byen, som lå i midten av sovjetisk sone blei isolert. Alle veier, kanaler og jernbaner inn til byen blei stengt. Då blei det tøft for tyskerne der fordi dei ikke fikk forsyninger. Då fikk dei forsyninger ved luftbro. -
Period: to
Kina og Mao Zedong
Kina er blitt kommunistisk. Under krigen var Kina okkupert av Japan. Lederen i Kina, Chiang Kai-shek, hadde USA i ryggen, men regjeringa hanna hadde ikke klart å stå imot japansk okkupasjon. Etter krigen klarte dei ikke lenger å styre landet effektivt. Kommunistene hadde ført en god geriljakrig mot Japan. Mao zedong ledet dette. Dette ble en borgerkrig mellom maoistene og Chiang. USA støttet Chiang og Sovjet Mao. Mao vant uten mye hjelp og opprettet den kommunistiske republikken Kina i 1949. -
Nato opprettelse
4.april 1949 ble Nato opprettet. Nato skulle være en forsvarsorganisasjon mot Sovjetunionen. Nato har fleire forskjellige artikler, blandt dem artikkel 5. Artikkel 5 sier at et angrep mot et av landene i Nato regnes som et angrep på dem alle. -
Period: to
Koreakrigen
Korea hadde vert japansk koloni siden 1910. Ved fredsforhandlingene i 1945 mista Japan, som hadde tapt krigen, halvøya til seierherrene USA og Sovjet. Korea blei da delt ved den 38. Breddegraden. Sovjet og USA tok over styringen. Meningen med dette var at det skulle holdes frie valg om litt, dette skjedde ikke. Landet ble kommunistisk. Delingen av Korea splittet folket. Dei fikk ikke kontakt med hverandre. Juni i 1950 rykket Nord-Korea inn i sør for å ta over. Det blei 3 år med krig. Delt idag. -
Period: to
Romkappløpet
Romkappløpet er en konkurranse mellom USA og Sovjetunionen. Denne konkurransen handlet om å være først i verdensrommet på 1950-1960 tallet. I 1957 gikk det første menneskeskapte objektet i bane rundt Jorda, dette blei kalt Sputnik. Det var Sovjet som skøt den opp. Konkurransen varte heilt til 1975. -
Etableringen av Warszawapakten
I 1955, altså seks år etter at USA og Nato landa danna Nato danna også Sovjetunionen ei slik allianse. Den blei kalt Warszawapakten. Grunne bak både dinne og Nato var at å ha mange allierte land førte til at du sjølv var sterkere og mere mektig. Warszawa pakten inkluderer fleire av landa i austblokka. -
Sputniksjokket
I 1957 blei det første menneskeskapte objektet skutt opp i verdensrommet, det gjekk i bane rundt jorda. Dette var nokke Sovjetunionen hadde skutt opp. Objektet blei kalla Sputnik. I USA blei ditte kalt Sputniksjokket. Sovjetunionen viste verden at landet hadde kraftigere raketter som også kunne utstyres med atomvåpen. -
Period: to
Vietnamkrigen
Vietnamkrigen varte får 1957 til 1975. Dine konflikte var opprinnelig ein borgerkrig mellom Nord- og Sør-Vietnam. Grunnen bak konflikten var at Nord-Vietnam var kommunistisk og fikk derfor støtte av Sovjetunionen og Kina. Imotsetning til dette var Sør-Vietnam ein stat med eit vestligvennleg styresett og fekk derfor støtte av USA. Den lille krigen blei til en stadfortredarkrig på få år. Då blei det USA med sine allierte mot dei kommunistiske stormaktene. -
Berlinmuren
I perioden 1949 til 1961 flyktet 2,9 millioner østtyskere til Vest-Tyskland. Dette kunne ikke mydighetene i øst leve med og måtte finne på nokke å gjør. Etter å ha fått klarsignal fra Sovjetunionen. Natten til 13. august 1961 delte dei Berlin i to deler med piggtrådgjerder. Etter dette begynte byggingen av Berlinmuren. Muren var over fire mil lang, laget av stein og betong. Den splittet familie og venner over natten. Denne ble symbolet på den kalde krigen og la jernteppe mellom øst og vest. -
Period: to
Cubakrisen
Cuba ligger rett sør for USA. Mange fra USA hadde invistert i sukker i Cuba. Fidel Castro hadde ført krig mot lederen i Cuba og endelig fått makta. Han startet å føre sosialistisk politikk og nasjonaliserte banker, industri å plantasjer. Dette plaget USA. Han blei nær med Sovjet. USA oppdaget skip med atomvåpen og våpen på Cuba. Da krevde USA disse bort og at skipene måtte snu, ellers starter dei krig. Verden holdt pusten og Sovjet trakk tilbake. Denne konflikten var noe som nesten ble atomkrig. -
Kuppet i Chile
Under den kalde krigen skjedde intervensjon fleire ganga. Eit eksempel er USA og Chile. USA blanda seg inn i Chile i 1973. Nokken år før dette under eit demokratisk valg blei det valgt ei regjering som USA ikkje likte. Da gjekk dei inn med våpen, penger og etterretning til den chilenske hæren som også mislikte den nye regjeringa. Hæren ville styre sjøl og med hjelp av USA fikk dei til eit statskupp og fikk innført militærdiktatur. Diktaturet i Chile varte fra 1973 til 1991. -
Afghanistan
Invasjon er også ein måte å påvirke politikken til eit land på. Under ein invasjon så invaderer et land eit anna eit. Dette gjorde Sovjetunionen i Afghanistan i 1979. I Afghanistan var det ei kommunistisk regjering som kjempa mot antikommunistisk opprør. Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan for å støtte regjeringa, men klarte ikke å stå imot opprøret. Dette blei en krig i 10 år til 1989, da tok Sovjet ut hæren sin. Afghanistan var fattig fra før, men dette gjorde det verre. -
Period: to
Mikhail Gorbatsjov
På midten av 1980-tallet virka det som krigen var i full sving. USA brukte mykje penger og Sovjet klarte ikke holde følge. I 1985 blei Mikhail Gorbatsjov ny leiar i Sovjetunionen. Gorbatsjov skjønte at landet ikke kunne holde følge og ville bruke mindre penger på våpen og militære. Han ville heller gjennomføre reformer slik at økonomien skulle bli betre og livet lettare for folket i Sovjetunionen. Reformene blei kalla glasnost og perestrojka. -
Nedrustningsavtalen
INF-avtalen var ein nedrustningsavtale mellom USA og Sovjetunionen. Denne avtalen forpliktet landene til å å fjerne ei heil gruppe av mellomdistanseraketter med atomvåpen. Avtalen forbød også landene å skaffe seg nye slike våpen. -
Berlinmurens fall og samling av Tyskland
I slutten av 1989 var det store demonstrasjoner i Øst-Berlin. Om kvelden 9.november åpnet dei østtyske styresmaktene for at folk fritt kunne krysse grenseovergangene mellom Øst og Vest-Tyskland. Då kom det mange millioner folk og vaktene med muren mistet kontrollen. Millioner av mennesker besøkte hverandre heile tida og då begynte dei å diskutere om dei skulle samle dei til en nasjon igjen. Gorbatsjov erklærte at tyskerne måtte bestemme sjøl. 3.oktober 1990 blei Øst og Vest gjenforent. -
Oppløysinga av Sovjetunionen
Den kalde krigen tok slutt da Sovjetunionen og kommunistiske regime i Europa gjekk i oppløsning. Ditte skjedde mellom 1989 til 1991. Når dei gjekk i oppløysing kom det som eit sjokk for mange. Den kalde krigen hadde vart i 40 år for veldig mange mennesker som både bodde i øst og vest. For disse folka hadde nok konflikten føltes permanent.