-
Tyrkia blir et land
- mars 1923 erklærte folkeforsamlinga i Ankara sultanatet for oppløst, og 29. oktober samme år ble republikken Tyrkia formelt oppretta, med Mustafa Kemal som sjølskreven president
-
den første presidentens død
Mustafa Kemal døde i 1938, og hans gamle venn og kampfelle Ismet Inönü overtok presidentembetet. Under 2. verdenskrig førte han en fast nøytralitetspolitikk, og først i krigens siste uker erklærte Tyrkia det slagne Tyskland krig. -
Tyrkia blir med i NATO
På 1950-tallet førte Tyrkia en sterkt pro-amerikansk politikk; de sendte tropper til Koreakrigen, meldte seg inn i NATO i 1952, og tillot USA å anlegge baser i landet. Statssosialismen ble avløst av en kapitalistisk økonomisk politikk. Utover på 50-tallet opplevde Tyrkia likevel en økonomisk krise, med en forverra betalingsbalanse og stadige devalueringer. Etter hvert som Menderes mista støtte i befolkninga, ble han mindre og mindre demokratisk innstilt; han innførte pressesensur, fengsla opposi -
militærstyre
- mai 1960 ble Menderes avsatt ved et militærkupp og henretta. De demokratisk innstilte kupplederen fikk i stand frie valg i 1961, og en storkoalisjon danna regjering. I 1965 overtok Rettferdighetspartiet under ledelse av Süleyman Demirel regjeringsmakta. Rettferdighetspartiet var danna på restene av det forbudte DP. I 1971 førte streiker og voksende spenning mellom konfliktvillige grupper på høyre og venstre fløy til et nytt kupp.
-
Parlamentsvalg
I 1983 tillot militæret nytt parlamentsvalg. Turgut Özals parti ANAP kom til makta og danna den første flertallsregjeringa i Tyrkia på 30 år. Özal gjennomførte politiske og økonomiske reformer som brakte Tyrkia ut av den internasjonale isolasjonen. For første gang siden 1930-tallet ble importen frigitt, og skiftende regjeringer har ført en mer markedsorientert økonomisk politikk. -
Tyrkisk økonomi
Tyrkias økonomi var i nærmest konstant krise i 1990-årene, med en inflasjon på omtrent 80 % og et stort budsjettunderskudd på 1/4 av totale offentlige utgifter.