Romfart historie

Romferdshistorie

  • Jan 1, 1500

    Før 1950; Teorier om universet. Kopernikus

    Før 1950; Teorier om universet. Kopernikus
    Kopernikus mente og forklarte at sola var i sentrum i universet, men prestene hadde makt i den tiden og de mente at jorda var i sentrum. Prestene mente også at Jorda var flat. Grekerne fra antikken, mente at Jorda var rund.
  • Teorier om Universet

    Teorier om Universet
    Galilieo Galilei oppgraderte teleskopet
    Kohannes Kepler mente at jorda er i en oval bane rundt sola
    Giordano Bruno mente at universet er uendelig
  • Luna 2

    Luna 2
    Luna 2, en romdsonde som prøvde å finne månen. Ble lagd i 13 sep 1959 Russland, veier 387 kilo og var den første romfartøyet som landet på månen som tok 36t. Da den kræsjlandet på månen fikk astronauter mer info om månen.
  • Første menneske i rommet

    Første menneske i rommet
    I 1961, under den kalde krigen, var det konkuranse mot hvilke del av verden skulle være best( VEST-ØST). Sovjet-Unionen og USA fokuserte på rommet på den tiden. Den førstemenneske i rommet var Jurij Gagarin som skjedde i 1961. Han ble født 9.mars 1934 og gikk i bane rundt jorda. Han var Russisk og ble en helt for Sovjet unionen og en dårlig nyhet for USA. Han var i en romkapsel lagd av Vostok.
  • Månelandingen

    Månelandingen
    Apollo den 11 landet på månen. Astronautene spilte golf da de var på månen. Noen mente denne landingen var falsk på grunn av disse punktene. Skygger, Vind, ingen stjerner, ingen fotspor, stråling. Noen mente at bevisen ble filmet i en film studio og filmet i sakte film så det så mer realistisk.
  • Første Romstasjon

    Første Romstasjon
    Lagd av Russland og kalt for SALJUT 1, skutt opp i 11 Oktober og dro 175 dager rundt Jorda. Den veide 9 tonn og var 13-15m lang.
    SALJUT 11 lagd av Russland, brukte 3 timer til å komme seg til verdensrommet, varte bare 23 dager og døde på vei hjem. En romstasjon er en base for astronauter, brukt for å observere universet. Brukes kun i verdensrommet og brukes også til å utvikle satelitter som brukes til overvåking. Romstasjoner har observert mye av universet. Vi må bruke romstasjoner for MARS.
  • IRAS

    IRAS
    IRAS, den første infrarød astronomiske satellittet i bane rundt jorda. Den brukes til å kartlegge himmellegemer og observerte 98% av himmelen ved bruk av infrarød stråling. Den ble skutt opp i Vandenber air force base og dro 900km høyt på polbanen. Det var en internasjonal prosjekt. Til sammen i 1984 fant de ca. 259 859 infrarøde punktkilder.
  • Hubble

    Hubble
    Hubble er en speilteleskop som observerer universet. Det er den mest kjente romteleskopet som er ubemannet og som er utenfor jordas bane. Ideen ble først foreslått av en gruppe i NASA i 1974 og i 1975 bidro ESA med å samarbeide om prosjektet. I 1977 betalte den amerikanske kongressen 50 millioner $$$. Den ble bygd ferdig i 1984 og ble navnet etter astronomen Edward Hubble. Den ble skutt opp i 24.april 1990 12:33:51 (USA ØSTTID) av NASA.
  • Romfarts Fremtid 3

    Astronautene skal dyrke poteter på Mars. Grunnen er at poteter holder seg ferske lenge. Astronautene skal også bruke transporten SPR "Marsisk Sportsbil" for å utforske mer om Mars utenfor glasshuset raskere.
  • Romfarts Fremtid

    I 2016 blir det 365 dager siden Scott Kelly og Mikail k var på I.S.S-Internasjone romstasjonen. Det var ca. 5000 dager siden I.S.S ble bemannet.
    For å komme seg til Mars må astronauter etablere en base på månen fordi graviditeten på månen er 6 ganger mindre enn på jorda som betyr at det vil bli sterkere oppskytning opp på månen enn på jorda. Reisen vil ta ca. 7 måneder, men er enveis reise som betyr at de som reiser kommer aldri tilbake. De valgte astronautene vil muligens reise i 2022.
  • Romfarts Fremtid 2

    Vi ønsker å spre liv og sivilisasjon på Mars. Derfor må vi etablere atmosfærre.
    For å overleve på Mars må vi spre fotosyntesen ved bruk av planter, vann for å hjelpe plantene, Sollys. Astronautene skal dyrke grønnsaker for mat. Alle disse stoffene vil bli liggende i et glass hus hvor også astronautene vil bo.