-
Period: 470 BCE to 399 BCE
Sokrates
Sokrates mente at sjelen varer evig, tihører en annen verden og hadde et liv før vi ble født. -
Period: 427 BCE to 347 BCE
Platon
Han hevdet at kropp og sjel var atskilt og at sjelen derfor var fri. -
Period: 384 BCE to 322 BCE
Aristoteles
Han mente at sjelen hadde en begrenset frihet og at man måtte se på kroppen og sejelen som en enhet. Sjelen er evig og tilhører en annen verden enn det kroppen gjør. Aristoteles hadde et dualistisk mennneskesyn, som betyr at han ser på alt som ett. -
Period: 500 to 1500
Middelalderen
i Middelalderen hadde de styrende konger, kirker og fyrster. alle var optatt av hvem som skule ha makten. Det oppsto også kriger. jordbruk var også i sterk vekst -
Period: 1400 to
Renessansen
I renessansen prøvde de å forstå sjelen. Der brukte de hovedsaklig to forklaringer. Mekanisme, det som skjer i verden, det kan også forklares ved at menneske er et system av mange sammensatte deler som fungerer etter fysiske lover. Vitalisme var en reaksjon på det mekansiske synet. De mente at alt liv innegolder en energikilde og at alt kan ikke forklares av mekanikk og naturlover. Dualisme, enda en reaksjon på mekanismen.De la større vekt på forholder mellom kropp og sjel. -
Period: to
Psykologi fra 1750-1800
Interessen for sjelen økte, og hvilke oppg den hadde. Filosofen Descartes mente at sjelens innhold ble uttrykt gjennom det vi kunne være bevisst om. Dette ble utgangspunktet for psykologien fra 1700 og 1800-tallet. Det ser vi i de filisofiske retningene empirisme og assosaisjonisme. dette finner vi igjen i den "nye" psykologien. Viktige personer: Reid, Bacon, Locke, Hume. De mente at all kunnskap kommer fra erfaringer. -
Period: to
Empirismen og assosiasjonismen
Empirismen bygger på vitenskapelige undersøkelser av virkeligheten. Det er en klar skepsis om tanken om at noe er medfødt. Man må observere for at det skal blie n del av bevisstheten. Assosiasjonismen forklarer hvordan tanker henger sammen, og hvordan en tanke ofte fører til en annen. At man assosierer. -
Period: to
Funksjonalismen fra 1850-1900
Psykologiske prosesser ble studert gjennom flere forsøk, det utviklet seg til en mer vitenskapelig psykologi. Funksjonalismen handlet om hvordan dyr og mennesker tilpasset seg forskjellige situasjoner. Og hvilke funksjon ulike reaksjoner og ulik atferdhar til hverandre. Feks tilpasning mellom intelligens og tilpasning til miljøet. Sentrale personer: Galton, James Cattell. -
Period: to
Abnormalpsykologien 1850-1900
Økt interesse for det uforklagelige og usedvanlige. Man ble også mer opptatt av avvikende oppførsel og grunnen til det. Man ble også mer opptatt av psykiske lidelser og hvordan kurere de. Viktige personer:Charcot, Freud "hvordan bl.a hypnose kan helbrede nevroser. Sigmund Freud var en østrerrisk lege som spekulerte på spørsmålet: kanskje psykologien må være noe mer enn bare atferd? Han utviklet metoder for å kurere psykiske lidelser. Det fikk stor betydning og gjorde at personligheten ble viktig -
Period: to
Psykoanalysen
Psykoanalysen er en metode for å finne årsaker til nevroser som bunner i en psykologisk konflikt. -
Period: to
Atferdspsykologi
Ble regnet som en av de viktigste. Utgangspunktet i mange retninger la stor vekt på bevisstheten. Mens atferdspsykologien mente at bevissheten ikke var det viktigste. De la vekt på studiet av atferden, ikke bevisstheten. Ble kalt læringspsykologi, og la et grunnlag for hvordan og utarbeide teorier om hvordan læring foregår. Dette ble etter hvert den dominerende retningen. -
Period: to
Gestaltpsykologi
De mente at man ikke kan oppfatte omgivelsene som sum av enkle enheter. De må heller oppfattes som organiserte enheter med struktur og form. Ut fra prinsipper kunne sanseinntrykkene organiseres i helheter. Dette skulle også gjelde for hukommelse, tenking og problemløsning. De brukte også dyreforsøk med sjimpanser påvirkning og reaksjons-sammenhenger. -
Period: to
Psykologi nærmere vår tid
Etter 2. verdenskrig økte interessen for psykologiske spørsmål og for psyken som fag. Interessen for det ekte menneskelige kom også i fokus nå. Hva er det som skiller oss fra dyrene?. Den humanistiske psykologien kom også i USA, der de la vekt på hva som er nødvendig for at vi skal kunne utvikle oss på best mulig måte. De siste årene har vært stort preget av teknologi. Kommunikasjonen skjer mer og mer på nettet. Vi vet lite hvilken betydning dette har for den enkelte og samfunnet.