-
Grunnloven
Norge fikk egen grunnlov og fikk være en del av den dansk-norske "helstat" til en union med sverige. Norge fikk status som en egen stat. men forsatt hadde samme konge som Sverige -
Bøndene med overtall
I 1833 fikk, bondesamfunnene flertall i stortinget. de ble kaldt "bondeopposisjonen" 45 bønder var imot 20 embetsmenn.
Mens bøndene tidligere til en viss grad hadde sluttet opp om embetsmennenes styre, var det flere bønder som nå mente at de måtte få flere av sine egne representanter inn i nasjonalforsamlingen -
Kommunalt selvstyret
Da det kommunale selvstyre ble innført 14. januar 1837, var det et viktig mål for bøndene på Stortinget var å redusere statens utgifter slik at skattenivået kunne holdes på et lavest mulig nivå. dette lyktes da stortinget vedtok formannskapslovene. -
Thranebevegelsen
Dette var den første norske bevegelsen for arbeidere. dette var for å bedre arbeidsforholdene for norske arbeidere og husmenn.. Navnet Thranebevegelsen ble oppkalt etter Marcus Thrane Thranittene -
Politiske partier
Snakket om politiske partier i Norge, men dette var kun fra grupper som samlet seg for å vise interesser. innad i de ulike samfunnsklassene. -
Aviser
Avisforetak og antall ujtgivelsesteder økte i denne perioden. det var den store ekspansjonen i norske aviser. industrialiseringen, folkevandringen fra bygdene til byene, nedgangen i analfabetismen og den økte politiske bevisstheten bidro sterkt til at siste halvdel av 1800-tallet ble avisenes store ekspansjonsfase. det etablert ca. 72 nye aviser i Norge. dette skjedde fra 1814 til 1850 -
Bedre stemmerett
i 1814 ga de stemmerett til menn over 25 år som enten hadde, eide går, embete eller grunn i by eller matrikulert jord. i 1880-årene fikk alle stemmerett, som betalte skatt -
Parlamentarismen
Dette året var visst som gjennombruddsåret for parlamentarismen i Norge. dette markerte slutten på det vi kaller embetsmannsstaten. de delte seg i 2 partier Venstre og Høyere.
kjempet disse partiene særlig om rammeverket for unionen med Sverige. -
Unionsoppløsning
Denne perioden markerer slutten på unionen mellom Norge og Sverige. Oppløsningen av unionen skjedde i Stortinget den 7. juni 1905. -
Allmenn stemmerett
Stemmeretten omfattet også retten til å velges til kommunestyret. I 1907 fikk kvinner begrenset stemmerett ved stortingsvalg. I 1910 ble det innført allmenn stemmerett ved kommunevalg, slik at kvinner kunne stemme på lik linje med menn. I 1913 ble det vedtatt allmenn stemmerett ved stortingsvalg.
