Kapittel 9 historie

  • 1814

    Grunnlov i 1814. Embetsmenn samles på Eidsvoll for å lage egen norsk grunnlov
  • Befolkningsveksten startet å øke

    Innbyggertallet i Norge fordoblet seg fra 1815 til 1875, og med det økte også antallet selvstendige gårdbrukere. Befolkningsveksten var dobbelt så stor som veksten i gårdsbruk, noe som betydde at en økende del av befolkningen måtte finne jobb andre steder enn i jordbruket. Det ble også flere folk å brødfø
  • Period: to

    Folk flytter

    Det flyttet veldig mange folk i Norge, både ut fra landet og i landet. Folk flytter fra landet og til byen, til Amerika, Australia, New Zealand og Sør-Afrika blant annet
  • Jordbruket endres

    Samtidig som befolkningen økte, må jordbruket effektiviteres for å brødfø alle. At jordbruket ble endra var mye på grunn av bedret kommunikasjon. Vi fikk dampskipstrafikk langs kysten og noen år senere et sammenhengende rutenett for båttrafikk. Vi begynte å lage vei i 1830 og i 1854 var den første jernbanen laget. Bønnene fikk bedre tilgang på voksende markeder for sine produkter. Gjødsling og ny teknologi ble tatt i bruk, og nye redskaper. "Hamskiftet"
  • De første utvandrere til Amerika

    De første utvandrerne til Amerika forlater Norge
  • Formannskapslovene

    Formannskapslovene vedtas: Norge i personalunion med Sverige
  • Norske industribedriftene

    De første norske industribedriftene etableres
  • Industrialisering

    Det ble etablert flere industribedrifter langs Akerselva utenfor Christiania. De største byene fikk også tidlig moderne industribedrifter. De skapte mange arbeidsplasser.
  • Jernbanelinje

    Norges første jernbanelinje åpnes (Eidsvoll-Christiania)
  • Årlige storting

    Vedtak om årlige storting
  • Riksrettsaken

    Parlamentarismen innføres. Venstre og Høyre stiftes.
  • Veien til selvstendighet

    Da parlamentarismen ble innført i 1884, ble maktbalansen mellom regjeringen og folket forrykket. Fra at kongen fikk bestemme som han ville måtte nå dette ha folkets flertall , og det gjorde man gjennom frie valg på stortinget. Det ble økt deltakelse i samfunnet, krav om bredere stemmerett, økende nasjonalfølelse og misnøye med utenrikspolitikken som hjalp oss mot veien til selvstendighet.
  • Nynorsk og bokmål

    Nynorsk og bokmål blir sidestilte målformer
  • Ap

    Arbeiderpartiet stiftes
  • Stemmerett

    Allmenn stemmerett for menn i Norge
  • Unionsoppløsningen

    Norge gikk ut fra union med Sverige i 1905
  • Ut av unionen

    Den norske regjeringen kom med forslag til likelydende lover våren 1904, Sverige laget et utkast et halvt år senere. Forslagene viste tydelig at det ville være vanskelig for de to landene å bli enige om hvordan utenrikstjenesten skulle organiseres. Nordmennene ville ha egne konsuler, mens Sverige ville ikke at Norge skulle ha noe innflytelse. Det var det som svekket unionen. Holdningen i forslaget Sverige kom med, viste at de to landene ikke skulle være likestilt, men Sverige overordnet Norge.
  • Kvinner fikk stemmerett

    Norske kvinner fikk stemmerett på lik linje med norske menn