Franske revolusjonen

Den franske revolusjonen

  • Kongen kaller inn stenderforsamlingen

    Kongen kaller inn stenderforsamlingen
    Landet hadde en økonomisk og politisk krise etter at det hadde vært i flere kriger. Siden Frankrike var en standssamfunn, og kun tredjestanden (alle utenom kirkens menn og adelen) betalte skatt, gikk driften av staten i underskudd. I tillegg til hungersnød og elendige statsfinanser, var det også dårlig vær og uår. Kongen måtte derfor kalle inn stenderforsamlingen i 1789 (første gang på 175 år), siden de nasjonale kredittmarkedene sa nei til å gi staten lån.
  • Demonstranter angrep Bastillen

    Demonstranter angrep Bastillen
    Tusenvis av demonstranter angrep fengselet Bastillen på jakt etter våpen og ammunisjon, da det gikk rykter om at kongen skulle vende seg mot revolusjonen om konstitusjonelt monarki. Soldater ble massakrert, og over 100 demonstranter falt. Uroen spredte seg så videre.
  • Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter

    Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter
    Nasjonalforsamlingen fikk mer innflytelse. Privilegiesamfunnet ble avskaffet, og Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble vedtatt. Den bygde på ideer fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Det var folket som skulle ha makten. Frihet for loven, medfødte rettigheter (frihet, privat eiendomsrett og rettsikkerhet) var grunnleggende for alle. Staten skulle beskytte enkeltmennesket.
  • Grunnloven

    Grunnloven
    Nasjonalforsamlingen vedtok endelig en ny grunnlov. Frankrike ble et konstitusjonelt monarki med en utøvende kongemakt og en egen lovgivende forsamling. Grunnloven gikk likevel ikke så langt som de radikale opprørene hadde ønsket. Selv om alle mennesker var født frie og like, skilte grunnloven mellom "aktive og passive" borgere. Stemmeretten var basert på formue og eiendom og gjaldt bare menn over 25 år.
  • Velferdskomiteen ble opprettet

    Velferdskomiteen ble opprettet
    Nasjonalkonventet innførte allmenn verneplikt for menn mellom 18 og 25, får å kontroll over situasjonen. Siden behovet for soldater var enormt, opprettet konventet velferdskomiteen, som besto av 12 menn. Den skulle fungere som utøvende myndighet. Velferdskomiteen etablerte domstoler, og de som motarbeidet revolusjonen, ble halshugget.
  • Kongen mister hodet

    Kongen mister hodet
    Ludvig 16. ble halshugget på skafottet-. Noen måneder seinere fulgte dronningen Marie Antoinette samme vei. Henrettelsen av kongeparet sendte sjokkbølger ut i Europa, og det brøt ut et opprør blant bønder som protesterte mot kirkegodset og tvangsutskriving av soldater. Revolusjonen var i ferd med å ende i total kaos.
  • Ny grunnlov og ny tidsregning

    Ny grunnlov og ny tidsregning
    Under kaoset i 1793 hadde nasjonalforsamlingen vedtatt en ny mer demokratisk grunnlov, der alle menn over 21 fikk lov til å stemme. Begrepet "brorskap" kom ut og alle borgere var garantert full ytrings- og trosfrihet.
    Frankrike innførte en ny tidsregning og en ny kalender. Kristendommen ble avskaffet og erstattet med en offentlig tilbedelse av det høyeste vesen. Alle spor etter det gamle regimet skulle vekk. (Gatenavn etter kongelige personer, sjakkbrikker og spillekort)
  • Direktoratet

  • Napoleon blir keiser