Vikingtid og Middelalder i Norge

  • 793

    Vikinger angriper Lindisfarne

    Den 8. juni 793 angrep vikinger klosteret på Lindisfarne i Nord-England, plyndringen regnes som starten på vikingtiden. Under plyndringen drepte de norske vikingene munkene, stjal med seg verdisaker som gull og sølv fra klosteret og ødela bygningen. Hendelsen var starten på en 250-årig periode med Skandinavisk ekspansjon i Europa
  • 872

    Slaget ved Hafrsfjord

    Slaget stod utenfor Stavanger og Harald Hårfagre vant over flere småkonger og høvdinger fra Agder og Vikene. Dette er kjent som sluttstriden mellom Harald Hårfagre og vikingkongene, og dermed slaget der Norge ble samlet til ett rike. Det samlede riket inkluderte i hovedsak kun et område på Sør-Vestlandet, men rollen hans som rikssamler ble fra 1100-tallet etablert i historieskrivingen.
  • 1000

    Leiv Eriksson til Vinland

    Omkring år 1000 dro Leiv Eiriksson til det de kalte Vinland, som viste seg å være Amerika, noe som gjorde han og hans følge til de første europeerne som oppdaget Amerika. ifølge Eirik Raudes saga kom Eiriksson ut av kurs på vei hjem til Grønland fra Norge, og oppdaget et land med selvsådde hveteåkrer og vintrær. Der kom navnet Vinland fra.
  • 1030

    Slaget ved Stiklestad

    Den 29. juli 1030 mistet kong Olav Haraldsson livet. Han var den første som innførte kristendommen i lovverket til Norge, og ble helgen 1 år etter sin død. Da ble kisten gravd opp, og man så at hår og negler hadde vokst etter hans død. Han ble lagt i et skrin og plassert i Klemenskirken, i Nidaros, men senere flyttet til Nidarosdomen og ble erklært helgen i Kristendommen.
  • 1152

    Erkebispesetet i Nidaros

    Nidaros ble til et eget erkebispesete og en egen kirkeprovins for Norge, som tidligere hadde vært underlagt erkebispesetet i Lund i Sverige. Eget erkebispesete ga Norge større kirkelig selvstendighet og styrket kirkens makt og økonomi i landet, blant annet kunne erkebiskopen "bannlyse" enkeltmennesker og det ble også innført tiendeskatten, som utgjorde en tidel av landets kornproduskjon
  • 1177

    Sverre Sigurdsson leder for Birkebeinerne

    Sverre Sigurdsson ledet birkebeinerne fra 1177 og ble deres konge. Han tok over lederansvaret etter at birkebeinerne led nederlag i slaget på Re, der deres forrige kongsemne, Øystein Møyla, falt. Under Sverre utviklet birkebeinerne seg til en sterk og organisert hær som til slutt sikret ham makten i Norge.
  • 1194

    Kong Sverre bannlyst

    kong Sverre ble bannlyst av pave Innocens III i 1198, som en del av den langvarige konflikten mellom kongemakten og kirken. Bannlysningen ble utvidet til et interdikt over de delene av Norge som støttet ham, men Sverre beholdt makten til sin død i 1202. Etter Sverres død forlikte sønnen Håkon seg med kirken og landet ble løst fra både bann og interdikt.
  • 1240

    Håkon Håkonsson ubestridt konge

    Håkon 4. Håkonsson var norsk konge fra 1217 til 1263. Han satt på tronen i Norge i 46 år, og er den norske kongen som har regjert over det største landområdet. Han kom som den første til å personifisere det riksomfattende enekongedømmet som etter utløpet av borgerkrigstiden gjorde Norge til en stat. Historikere og diktere har vurdert hans personlige innsats og betydning forskjellig, men han spilte utvilsomt en retningsgivende politisk og kulturell rolle i «storhetstiden» i norsk historie.
  • 1274

    Magnus Lagabøtes landslov

    Magnus Lagabøters landslov, ofte berre kalt Landslova, er ei tidlegare lovbok for Noreg. Ho tredde i kraft i 1274 under kong Magnus Lagabøter. Landslova avløyste dei fire landskapslovene (Frostatingslova, Gulatingslova, Eidsivatingslova og Borgartingslova). Dimed fekk landet for første gong ei felles lovbok. Lovboka vart òg nytta på Orknøyane, Shetland og Færøyane, medan Island fekk ei eiga lovbok, Jónsbók. Landslova vart nytta i over 400 år.
  • 1319

    Felles konge med Sverige

    I 1319 fikk Norge og Sverige felles konge, nemlig Magnus Eriksson. Han var norsk konge fra 1319 til 1355 og svensk konge fra 1319 til 1364. Magnus Eriksson var et resultat av at Norge og Sverige fikk en personalunion da den norske kongen Håkon 5 Magnusson døde barnløs.
  • 1349

    Svartedauden i Norge

    "Det kom et skip til Bjørgvin..." pesten kom med rotter fra skipet og spredte seg raskt i landet. Opp til halve befolkningen døde og kongemakten ble betydelig svekket av pesten. Pesta ble en landskjent skikkelse, og de som overlevde stod for svakt til å organisere seg selv, derfor gikk Norge inn i union med Danmark kort tid etter.
  • 1350

    Hansaforbundet

    Hansaforbundet var en mektig handelsallianse av tyske kjøpmenn og byer fra middelalderen som dominerte handelen i Nord-Europa. Forbundet hadde betydelig innflytelse i regioner som Baltikum og Nordsjøen og et viktig kontor i Bergen. Hansaen var også navnet på en tysk nasjonalistisk organisasjon som ble stiftet i 1909, men den historiske, middelalderske handelsalliansen er mest kjent.
  • 1397

    Kalmarunionen

    Kalmarunionen er navnet på den politiske foreningen som formelt bestod mellom de tre nordiske rikene Danmark, Norge og Sverige i perioden 1389/1397–1521. Sverige stod imidlertid reelt utenfor unionen i lange perioder etter 1434. Kalmarunionen var et kongefellesskap der de tre rikene hadde felles monark og felles utenrikspolitikk, men ellers styrte seg selv og hadde sine egne lover.
  • 1536

    Reformasjon i Norge

    I Norge kom reformasjonen ovenfra. Både i Sverige og i Danmark fantes det folkelige lutherske bevegelser, men i Norge var reformasjonen et rent resultat av Kristian 3 politikk. De viktigste motstanderne hans hadde vært den geistlige eliten, og da først og fremst erkebiskopen selv, Olav Engel­brekts­son.
    Den 30. oktober 1536 utstedte kong Kristian en forordning om den nye kirkeordningen. Her er det tydelig at trosskiftet og maktskiftet hang tett sammen.