-
Napoleon krigene var en rekke konflikter, ledet av Napoleon Bonaparte. Som formål var å utvide det franske imperiumet.
-
Vetostriden var debatten om kongens vetorett i lovsaker, som foregikk i Norge i periodene 1814–1824 og 1880–1884. Med vetorett menes kongens eller andre organers rett til enten å godkjenne eller nekte å godkjenne lovvedtak i nasjonalforsamlingen.
-
Den svensk-norske krigen i 1814 var en kortvarig krig som ble utkjempet mellom Sverige og Norge sommeren 1814. Krigen endte med at Norge gikk inn i en personalunion med felles konge med Sverige. Norge forble et eget rike med sin egen konstitusjon og nasjonalforsamling.
-
Unionstiden er et begrep som beskriver perioden mellom 1814 til 1905 da Norge var i union med Sverige. Unionstiden innebar store forandringer i det norske samfunnet, demokratisering, innføringen av parlamentarismen og industrialisering.
Embetsmennene var den naturlige politiske eliten når Norge manglet andre sosiale eliter. Adelen hadde dødd ut alt på 1600-tallet, og næringsborgerskapet var lenge for svakt på 1800-tallet. -
Var en fredsavtale mellom Danmark og Sverige som var signert 14 januar 1814. Denne førte til at Norge ble avstått til Sverige etter Napoleonkrigene
-
Stormannsmøtet på Eidsvoll (ofte kalt Notabelmøtet) var en forsamling av 21 innflytelsesrike nordmenn som møttes 16. februar 1814 på innbydelse fra stattholder Christian Frederik dagen i forveien. Foranledningen var at stattholderen og den norske eliten i januar-februar ble kjent med innholdet i Kieltraktaten fra 14. januar, og at den danske kongen ga opp kampen for å beholde Norge under helstaten Danmark-Norge.
-
- april 1814 kom Riksforsamlinga saman på Eidsvoll verk. Dei var 112 valde representantar, samankalla av regenten, Christian Frederik. Oppdraget var å forme ut ei ny forfatning. Noreg var ikkje lenger underlagt Danmark, men eit sjølvstendig rike og trong si eiga grunnlov.
-
Mossekonvensjonen var avtalen der Norge godkjente unionen med Sverige. Avtalen ble inngått 14. august 1814. Mossekonvensjonen gjorde også slutt på den korte krigen mellom Norge og Sverige sommeren 1814. Mossekonvensjonen ble inngått mellom den svenske kronprinsen Karl Johan og den norske regjeringen.
-
Novembergrunnloven er en vanlig (men ikke offisiell) betegnelse på Grunnloven slik den lød etter de endringene som ble vedtatt 4. november 1814 for å tilpasse Grunnloven til unionen med Sverige. Fra 1537 til 1814 var Norge underlagt Danmark.
-
Statsrådssaken var en politisk konflikt i Norge om hvorvidt statsrådene skulle ha adgang til Stortinget. Striden begynte for alvor i slutten av 1860-årene og ble avsluttet i 1884. Etter 1814 var det kongen som utpekte statsråder, og han gjorde det helt uavhengig av sammensetningen av Stortinget.
-
- juni-beslutningen var et av vedtakene som førte frem mot innføring av parlamentarisme i Norge. 19. mars 1880 vedtok Stortinget for tredje (i virkeligheten fjerde) gang den forandring av grunnloven som gav statsrådene adgang til Stortingets forhandlinger.
-
Riksrett ble benyttet som et redskap av Stortinget for å øke innflytelsen over den utøvende makt. Den største riksrettssaken var mot regjeringen Selmer i 1883-84. Bakgrunnen var statsrådssaken og dommen la grunnlag for en parlamentarisk styreform og dannelsen av politiske partier.
-
Venstre og Høyre ble først dannet som partier i 1884. Så lenge det var valg i enmannskretser, og særlig etter at valgene ble direkte, hadde organisasjoner som arbeidet for enkeltsaker store muligheter for å velge den representanten som ville støtte deres sak.
-
Parlamentarisme ble innført i Norge i 1884, og markerer overgangen fra embetsmannsstaten til et system der regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget.
-
Mange mente at flere menn burde få stemmerett. Ifølge Grunnloven var det bare embetsmenn og selveiende bønder som kunne stemme, men i 1898 fikk Norge allmenn stemmerett for menn. Nå hadde alle menn, bortsett fra fattige og forbrytere, stemmerett ved valg.
-
I 1913 fikk kvinner i Norge stemmerett på like vilkår som menn. Da hadde kvinnebevegelsen kjempet for dette i over 30 år. Norge var et av de første landene i verden som innførte allmenn stemmerett for kvinner.
-
Allmenn stemmerett for kvinner i Norge ble innført i 1913, og det ga kvinner rett til å stemme på lik linje med menn, noe som var et viktig skritt mot likestilling.