-
Kjennetegn: Sterkt religiøst preg, kristen verdensforståelse, hierarkisk samfunn. Sjangre: Religiøse tekster, helgenlegender, ridderfortellinger, folkeviser, norrøne sagaer. Forfattere/verk: Den eldre og yngre Edda, Heimskringla av Snorre. Norge: Norrøn litteratur blomstrer frem til svartedauden (1349), så en lang nedgangstid.
-
Idealer: harmoni, skjebnetro, heltemot, kollektiv identitet og sterke myter. Sentrale sjangre: epos, tragedier, komedier, filosofi og talekunst. Viktigste forfatterne: Homer med de store eposene Iliaden og Odysseen, Sofokles som skrev klassiske tragedier, og Aristoteles med sitt verk Poetikken, som analyserer litteraturens virkemidler.
-
Renessansen (ca. 1500–1600) Kjennetegn: Humanisme, fokus på mennesket og fornuft, inspirasjon fra antikken. Historisk kontekst: Reformasjonen (1536/37 i Norge–Danmark), Bibelen oversatt til dansk. Forfattere: William Shakespeare (Hamlet), Michel de Montaigne (essays). Betydning: Språk og trykkekunst gjør litteratur mer tilgjengelig.
-
Kjennetegn: Overdådig stil, sterke kontraster (lys/mørke, liv/død), religiøs inderlighet. Tema: Livets forgjengelighet («memento mori» – husk du skal dø). Forfattere: Dorothe Engelbretsdotter (Aftensalme), Thomas Kingo i Danmark. Språk: Rik billedbruk, patos og dramatikk.
-
Kjennetegn: Tro på fornuft, vitenskap og framgang. Kritikk av maktmisbruk og autoriteter. Historisk kontekst: Demokratiske strømninger (Amerikansk uavhengighet 1776, Fransk revolusjon 1789). Forfattere: Voltaire, Rousseau. Norge/Danmark: Ludvig Holberg (Erasmus Montanus, essays, komedier). Betydning: Grunnlaget for moderne samfunnstenkning og rettigheter.