-
Fase 1
Ikke mye spenning før slutten. Sovjets første atombombe er en utløsende årsak til den kalde krigen og overgangen til fase 2. -
Betegnelsen på en tale president Harry S. Truman holdt i den amerikanske Kongressen 12. mars 1947. I den proklamerte han at USA måtte se det som sin oppgave å støtte frie folk og nasjoner mot undergraving innenfra og militære trusler utenfra.
For mer info se: https://snl.no/Trumandoktrinen -
Marshallplanen er betegnelsen på Det europeiske gjenreisningsprogrammet (The European Recovery Program) etter andre verdenskrig. Det storstilte amerikanske hjelpeprogrammet skyldtes Europas behov for dollar for å kunne skaffe nødvendige varer til gjenreisningen etter krigens ødeleggelser. Bistanden bidro til å stabilisere så vel den økonomiske som den politiske situasjonen i Vest-Europa.
For mer info se: https://snl.no/Marshallplanen -
-
Berlin-blokaden var et forsøk i 1948 av Sovjetunionen for å begrense USAs, Storbritannias og Frankrikes evne til å reise til sine sektorer i Berlin, som lå innenfor det russisk-okkuperte Øst-Tyskland.
For mer info se: https://www.history.com/topics/cold-war/berlin-blockade -
Under den kalde krigen var Tyskland delt i to stater, Vest-Tyskland (BRD) og Øst-Tyskland (DDR). Etter Tysklands nederlag i andre verdenskrig i 1945 ble landet delt i fire okkupasjonssoner, der seierherrene Sovjetunionen, Storbritannia, USA og Frankrike administrerte hver sine deler. Fra 1949 ble okkupasjonssonene til de to selvstendige statene Vest- og Øst-Tyskland, der den førstnevnte var en del av Vestblokken og den sistnevnte av Østblokken.
For mer info: https://snl.no/delingen_av_Tyskland -
vjetunionen begynte å forske på kjernespalting allerede på 1930-tallet, men det var først i 1949 at den første sovjetiske atombomben ble testet. Dette vakte stor oppstandelse i USA. Om Sovjetunionen, USAs hovedmotstander og senter for kommunismen, hadde atomvåpen måtte USA skaffe seg et forsprang gjennom enda mer kraftfulle våpen. 1950-tallet kom til å bli preget av et voldsomt atomvåpenkappløp mellom de to supermaktene.
For mer info se: http://laromkarnvapen.se/no/historier/atomic-alder/ -
militær kamp for kontroll over Kina ført mellom nasjonalistene (Kuomintang) under Chiang Kai-shek og kommunistene under Mao Zedong. I 1949 får kommunistene makten og Folkerepublikken Kina blir etablert.
For mer info se: https://www.britannica.com/event/Chinese-Civil-War -
Fase 2
Under denne tidsperioden var USA involvert i en rekke forsvarsallianser i ulike deler av verden.
Under denne perioden var det også kamp om innflytelse i Afrika og Midtøsten. Litt spenning, og litt avspenning i denne perioden. Maktkamp om innflytelse i Afrika og midtøsten bidrar til spenning, samt Cubakrisen som var potensielt den farligste hendelsen under den kalde krigen. Warszawapakten bidrar også til spenning da alliansen utfordrer USA og dens allierte. -
Nato ble opprettet ved starten av den kalde krigen for å sørge for et felles forsvar mot det kommunistiske Sovjetunionen. Ved opprettelsen hadde Nato 12 medlemsland, og i dag er 30 land med. Norge var blant stifterne av Nato, og er fortsatt medlem.
-
Koreakrigen var en krig mellom Nord-Korea og Sør-Korea som varte fra 1950 til 1953. Krigen brøt ut 25. juni 1950, og var den første krigen etter andre verdenskrig. Krigsskueplassen var den koreanske halvøya, som var blitt delt i en sovjetisk og en amerikansk okkupasjonssone i 1945. Det nordkoreanske angrepet var akseptert av Kina og Sovjetunionen, mens Sør-Korea straks fikk støtte av USA og FN. Dermed ble krigen et oppgjør mellom øst og vest som varte i tre år og endte med en våpenhvile.
-
Warszawapakten er en tidligere militær- og sikkerhetspolitisk allianse mellom Sovjetunionen og de kommunistiske landene i Øst-Europa. Alliansen var under den kalde krigen det østlige motstykket til de vestlige landenes forsvarsallianse, Atlanterhavspakten (NATO).
For mer info se: https://snl.no/Warszawapakten -
Etter første verdenskrigs slutt i 1918 ble dobbeltmonarkiet oppløst, og Ungarn mistet store deler av sine tidligere områder. Under andre verdenskrig deltok Ungarn på aksemaktenes side. Etter krigen ble landet okkupert av Sovjetunionen, og det ungarske kommunistpartiet kom til makten. I 1956 brøt det ut et opprør mot okkupasjonen. Opprøret ble slått ned, og flere ungarere flyktet fra landet. Sovjeterne trakk seg ut etter den kalde krigens slutt i 1990.
For info se: https://snl.no/Ungarns_historie -
Amerikansk krigføring i Vietnam for å forhindre kommunistisk maktovertakelse
-
"U-2-affæren" er beretningen om en av de mest dramatiske episodene under den kalde krigen. Nedskytningen av Powers' fly førte til et drastisk økt spenningsnivå i forholdet mellom de to supermaktene som holdt hverandre i sjakk ved hjelp av sine arsenaler av atomvåpen. Også for den norske regjeringen ble saken problematisk, siden flyet hadde vært på vei til "flankelandet" Norge
-
Berlinmuren var en mur som myndighetene i Øst-Tyskland lot reise fra 13. august 1961 tvers gjennom Berlin mellom det daværende Øst-Berlin og Vest-Berlin. Muren var 45,1 kilometer lang. Hovedhensikten med å bygge muren var å hindre et stadig stigende antall flyktninger fra DDR i å krysse grensen.
For mer info se: https://snl.no/Berlinmuren -
Cubakrisen var konfrontasjonen som oppstod mellom USA og Sovjetunionen i oktober 1962 på grunn av opptrappingen av det sovjetiske militære engasjement på Cuba. Krisen brakte de to supermaktene til randen av atomkrig. Cubakrisen er en av de hendelsene under den kalde krigen der det var størst fare for militær konfrontasjon, slik at den kalde krigen kunne blitt til en «varm» krig.
For mer info se: https://snl.no/Cubakrisen -
SALT var forhandlinger mellom Sovjetunionen og USA med sikte på å begrense produksjon og utplassering av strategiske atomvåpen.
Forhandlingene ble innledet i 1969 i Helsingfors. I 1972 ble den første avtalen, SALT 1, undertegnet. Den omfattet en begrensning av ABM-systemer og dessuten en interimsavtale om begrensning av offensive strategiske våpen. -
Fase 3
Avspennings "periode"
begivenheter slik som hotline, SALT1 & SALT2 og andre avtaler som forbud mot atomvåpen, Helsingforsavtalen og Ostpolitikk bidrare til denne avspenningen Krigføringen i Vietnam regnes som en "stedfortrederkrig". Dette skaper mer spenning mellom stormaktene, i all hovedsak USA og Sovjet. Dette kan være en årsak til fase 4. -
- August hadde Det hvite hus en uttalelse om at den nye hotline ville "bidra til å redusere risikoen for krig ved et uhell eller feilberegning." I stedet for å stole på telegramerte bokstaver som måtte reise utenlands. For mer info se: https://www.history.com/this-day-in-history/hotline-established-between-washington-and-moscow
-
Den historiske avtalen omfattet et forbud mot testing av atomvåpen i atmosfæren, i verdensrommet, og under vann. Avtalen tillot fortsatt prøvesprengninger under bakken. Den innebar heller ikke noen reduksjon av lagrene eller produksjonen av atomvåpen, eller muligheten for bruk av slike våpen i krig.
Den delvise prøvestansavtalen markerte slutten på et voldsomt atomprøvesprengningskappløp mellom USA og Sovjetunionen.
For mer info se: https://www.nrk.no/dokumentar/historisk-atomavtale-1.11156646 -
-
Traktaten om ikke-spredning av kjernefysiske våpen ble inngått i 1968, og trådde i kraft to år senere. Avtalen har tre hovedmål: ikke-spredning, avvæpning og fredelig bruk av atomteknologi. Per 7. august 2020 har 191 land ratifisert avtalen, medberegnet Nord-Korea som senere har trukket seg. (Les mer om Nord-Korea under).
For mer info se: https://www.fn.no/om-fn/avtaler/nedrustning/ikkespredningsavtalen -
Forhandlingene om SALT 2, som skulle avløse interimsavtalen, begynte i november 1972, men en avtale ble først undertegnet i Wien i 1979. Den inneholdt en traktat om begrensning av offensive strategiske våpen og en protokoll som begrenser utplassering og testing av «bevegelige» interkontinentale missiler (ICBM) og av kryssermissiler med en rekkevidde på mer enn 600 kilometer.
For mer info se:https://snl.no/SALT -
Helsingfors-erklæringen er en erklæring undertegnet av 35 stater i Europa og Nord-Amerika på en europeisk sikkerhetskonferanse i Helsingfors i 1975. Den inneholdt elementer om sikkerhetspolitikk med militære «tillitsskapende tiltak» og prinsipper for en normalisering og tilnærmelse mellom de vestlige og østlige land i Europa, blant annet ikke-innblanding i andre staters indre anliggender og respekt for menneskerettigheter.
For mer info se: https://snl.no/Helsingfors-erkl%C3%A6ringen -
Fase 4
-
Den afghansk-sovjetiske krigen var den kalde krigens siste store væpnede konflikt. Krigen
begynte i 1979 og varte i et tiår. Mer enn 1,2 millioner afghanske sivile ble drept, og tusenvis
av sovjetiske soldater mistet livet (Feifer, 2009, s. 4). Krigen skapte om lag fem millioner
afghanske flyktninger internt og eksternt.
For mer info se: https://ntnuopen.ntnu.no/ntnu-xmlui/bitstream/handle/11250/2613654/no.ntnu:inspera:2310505.pdf?sequence=1 -
Etter krigens avslutning og fram til 1989 var Polen en sovjetdominert folkerepublikk. I 1980 etablerte Lech Wałęsa den første frie fagbevegelsen i Øst-Europa. Dette var basisen for de senere politiske reformene som førte til en seier for partiet Solidaritet ved parlamentsvalgene i 1989. I 1990 ble Wałesa det frie Polens første president. Etter hvert av de fire parlamentsvalgene i perioden 1993–2005 ble det regjeringsskifte. Dette ble omtalt som «pendelen» i polsk politikk.
-
Sommerlekene i Moskva fant sted et drøyt halvår etter Sovjetunionens innmarsj i Afghanistan. Med 73 mot 57 stemmer valgte Norge å boikotte lekene i protest mot invasjonen, i likhet med blant andre USA, Vest-Tyskland og Japan. Totalt stod 65 nasjoner på boikottlista. Selve arrangementet ble gjennomført på en dyktig måte. 80 land deltok, det laveste antallet siden 1956. Sovjetunionen ble beste nasjon med 195 medaljer, av disse 70 gullmedaljer.
-
Los Angeles var OL-arrangør i 1932, og fikk lekene på nytt i 1984, som eneste søker. I likhet med Moskva-OL fire år tidligere ble også 1984-lekene rammet av boikottaksjon. Denne gang var det Sovjetunionen og en rekke østeuropeiske land, samt Cuba, som bokottet lekene. Likevel deltok så mange som 140 nasjoner, hvilket var ny rekord.
-
Fase 5
Spenningen avtar og den kalde krigen tar slutt -
I 1985 ble Mikhail Gorbatsjov valgt til ny partileder. Gorbatsjov lanserte snart slagordene glasnost (åpenhet) og perestrojka (omstrukturering) og iverksatte en rekke reformer. Regimet klarte imidlertid ikke å reformere seg selv. Under trykket av økende kritikk fra befolkningen, nasjonalistisk agitasjon og sammenbrudd for økonomien ble det umulig for Gorbatsjov å opprettholde enheten i unionen. Sovjetunionen ble oppløst i desember 1991 og de tidligere sovjetrepublikkene ble uavhengige stater.
-
-
- november 1989 besluttet DDRs myndigheter med øyeblikkelig virkning å gi muligheter for fri utreise. Den påfølgende natten ble grenseovergangene åpnet for østtyskere, og denne hendelsen er i ettertid betegnet som «Berlinmurens fall». Flere nye grenseoverganger ble åpnet, og i løpet av 1990 ble hele muren fjernet, bortsett fra noen få deler som er bevart.
-
Etter først å ha markert motstand, gav Sovjetunionen sommeren 1990 sitt samtykke til at et gjenforent Tyskland selv kunne velge militær blokktilhørighet, det vil si NATO-medlemskap. En viktig hindring for gjenforeningen var da fjernet, og endringene kom i rask rekkefølge. En monetær, økonomisk og sosial union mellom de to statene trådte i kraft i juli 1990.
-
- desember 1991 kom den russiske, hviterussiske og ukrainske presidenten sammen i Minsk og proklamerte opprettelsen av Samveldet av uavhengige stater (SUS). 25. desember ble det sovjetiske flagget for siste gang firt på flaggstangen i Kreml. Russland ble internasjonalt anerkjent som USSRs arvtagerstat og overtok denne statens ambassader i utlandet og plass i FNs sikkerhetsråd. For mer info se: https://snl.no/Sovjetunionens_historie
A list shows items. A timeline shows sequence.
Use Timetoast to make dates, milestones, and turning points easier to understand in a clear visual format. Timetoast is a timeline maker for work, school, research, and stories.