-
-
Merkantilisme (1600–1700-tallet): Økonomisk system der staten styrte handel og satte høye skatter og avgifter for å beskytte nasjonale varer. Målet var å samle rikdom og makt i staten. Dette la grunnlag for senere debatter om frihandel.
-
Viktig råvare for maskiner, fabrikker, broer og senere jernbaner. Råvaren var avgjørende for bygging av maskiner, verktøy og transport. Jernbanen, dampmaskiner og verktøy ble mulig på grunn av bedre jernproduksjon. Tilgangen på kull gjorde jernproduksjon billigere og mer effektiv.
-
I mange europeiske stater ble maktfordelingen aktualisert gjennom industrialiseringen. Når borgerskapet og senere arbeiderklassen fikk mer makt, ble det nødvendig å balansere kongemakt, parlament og domstoler. I den andre industrielle revolusjonen (1850–1914) ble dette enda tydeligere: stater måtte tilpasse seg et stadig mer komplekst samfunn med store bedrifter, fagforeninger og nye politiske partier.
-
Folk produserte varer hjemme (ull, tekstiler) på bestilling. Langsom produksjon, men ga inntekter til bønder. Ble etter hvert utkonkurrert av fabrikker.
-
-
Effektiv maskin for tekstilproduksjon. Et symbol på overgangen fra håndarbeid til masseproduksjon. n enkel, men revolusjonerende tekstilmaskin som kunne spinne flere tråder samtidig. Økte produktiviteten kraftig, men gjorde også mange håndverkere arbeidsløse. Dette skapte sosiale spenninger.
-
Banebrytende teknologi – ga energi til fabrikker, skip og senere tog. En motor for hele industrialiseringen. Ble først brukt til å pumpe vann ut av gruver, men ble snart motoren bak både fabrikker, tog og skip. Dampkraften gjorde at man ikke lenger var avhengig av elver og vannhjul, og fabrikker kunne bygges i byer. Dette førte til en dramatisk økning i produksjon og handel.
-
Dette prinsippet fikk fornyet kraft under industrialiseringen. Arbeiderklassen ble stadig større på 1800-tallet, og de krevde innflytelse. Ideen om at makten kommer fra folket ble brukt som argument for å gi flere stemmerett og rettigheter. For eksempel i Storbritannia ble stemmeretten gradvis utvidet utover 1800-tallet, noe som var en direkte konsekvens av urbanisering og arbeidernes press.
-
Folk flyttet fra bygda til byene for å jobbe i fabrikker. Byene vokste raskt, men fikk også sosiale problemer som trange boliger, sykdommer og barnearbeid. Byene vokste eksplosivt fordi folk flyttet dit for arbeid. Dette skapte økonomisk vekst, men også problemer som dårlige sanitære forhold, trangboddhet og sykdommer. Mange barn måtte jobbe i fabrikkene. Byene ble et sentrum for både industrialisering og nye sosiale konflikter.
-
Ny samfunnsgruppe. Folk som jobbet i fabrikker fikk dårlige lønninger, lange dager og usikre forhold. Dette førte til fagforeninger og krav om rettigheter. En helt ny samfunnsklasse vokste frem. Arbeidere levde under harde forhold: lange dager, lave lønninger og utrygge jobber. Urettferdigheten førte til streiker, fagforeninger og krav om demokrati og bedre rettigheter. Arbeiderklassen ble en drivkraft for politiske endringer.
-
Førte til rask transport av varer og mennesker. Skapte økonomisk vekst og bandt byer og markeder sammen. Endret både handel og hverdagsliv. Det ble mulig å transportere store mengder varer raskt over lange avstander. Jernbanen bidro også til at folk kunne flytte lettere, og markeder ble knyttet sammen. I tillegg ble den en viktig drivkraft for industrien som trengte kull og jern.
-
-
Bessemerprosessen gjorde stål billig og sterkt – ble brukt til broer, skip, jernbaner og bygninger. Bessemerprosessen gjorde stålproduksjonen billig og masseprodusert. Stål var sterkere enn jern og ble brukt i broer, togskinner, bygninger og våpen. Dette skapte et teknologisk kvantesprang som ga industrien ny fart.
-
Limited companies (aksjeselskaper): Bedrifter kunne skaffe kapital fra mange investorer. Risikoen ble delt. Dette gjorde store prosjekter mulig (jernbane, industri). Gjorde det mulig å samle kapital fra mange investorer uten at alle måtte ta stor risiko. Dette la grunnlaget for gigantiske industribedrifter og banker. Økonomien ble mer global, fordi kapital kunne flyttes mellom land.
-
Utvikling av kunstgjødsel, medisiner, fargestoffer og sprengstoff. Viktig for både jordbruk, helse og krigføring. Omfattet kunstgjødsel (som økte matproduksjon), medisiner (som forbedret helsen), fargestoffer (som endret mote og tekstilindustri) og sprengstoff (som ble brukt både i gruvedrift og krig). Dette gjorde at både landbruk og industri ble mer effektive.
-
Revolusjonerte industri og hverdagsliv. Fabrikker ble mer effektive, og byer fikk lys og trikker. Elektrisitet ga fabrikkene nye muligheter – de ble mer effektive, kunne jobbe døgnet rundt og trengte ikke lenger ligge ved kullgruver. Elektrisitet forandret også hverdagen: gatelys, trikker og elektriske apparater ga folk bedre livskvalitet.