-
-
Er overgangen fra at mennesker spiste det de måtte ha klart å sanke, fiske eller jakte, til at de spiste mat de hadde dyrket, eller dyr de hadde alt opp. Dermed fikk mennesker som drev med jordbruk, større kontroll over tilgang på mat. Et av de største stedene vi finner spor av jordbruksrevolusjonen er i Midtøsten og steder vi kaller fruktbare halvmåne.
-
-
Polis var i antikkens Hellas en uavhengig stat med egne styringsorganer og sosiale og religiøse systemer. Polis er det vi kaller små, selvstendige bystater i antikkens Hellas. De bestod av bykjerner og var mest omgjort av jordbruksland. Disse stedene som ble kalt Polis kjennetegnet bymurer og festningsverk. Polisene var de grunnleggende politiske enhetene i antikkens Hellas.
De var ofte i konflikt med hverandre om ressurser og makt. -
Gresk mytologi er en stor mengde fortellinger som ble til i det antikke Hellas mellom cirka 700 fvt. og 300 evt. Fortellingene kalles myter. De greske mytene handler om guder, gudinner og ulike helteskikkelser.
Guder og gudinner:
Zevs, gud av tordenvær og himmelen.
Hera, gudinne for kvinner, ekteskap og moderskap.
Poseidon, gud for havet og jordskjelv.
Demeter, gudinne av høsten, fruktbarhet, naturen og årssesongene.
Ares, krigsguden, raseri, hatet og blodtørstens gud. -
-
-
Oppsto i Athen rundt 508 f.Kr.
Reaksjon på misfornøyd med aristokratiet.
poliser som sentre for demokratisk utvikling.
Kleistenes = demokratiets far, han reformet det politisk systemet.
Borere hadde rett og plikt til å delta.
Loddtrekking for embeter for å unngå korrupsjon.
Militær tjeneste som en borgerplikt.
Borgerene var frie menn over 18. Eksluderte kvinner, slaver, innflyttere og unge menn. Måtte være født i polisen og være jordeier. -
Det athenske demokratiet er det første kjente eksempelet på et direkte folkestyre vi kjenner til. Det ble gjennomført etter en folkelig oppstand mot adelsstyret i Athen i 508 fvt. og fikk sin institusjonelle forankring gjennom en serie reformer foreslått av Kleisthenes i 507 fvt.
-
Fram til 700 tallet f.Kr. regjerte en elite av de rikeste jordeierne, aristokratiet. De kunne tilby beskyttelse av eiendommene til bøndene. Aristokratene ledet forsvaret og finansiert krigsutstyr, som hest, våpen og rustning, til soldatene. Bare de som eide jord, fikk være soldater. Derfor er denne samfunnsgruppen viktig. Enkelt forklart:
Et styresett der makten lå i hendene til en elite av privilegert og ofte adelsfamilier, som styrte samfunnet basert på deres sosiale status og arv. -
Keiser Augustus forsto at det ikke var klokt å utrope seg til enehersker Han gjorde seg til folketribun den som representerte folket, og princeps senatus, den som hadde rett til å tale først i senatet Likevel visste både han og alle andre at makten lå hos ham. Etter ett århundre med borgerkrig og maktkamp.Han erklærte den store romerfreden pax romana i hele riket. Velstanden ble spesielt synlig i selve Roma Augustus skal selv ha sagt at “jeg kom til en by av murstein, og forlater en by av marmor -
På 300-tallet f.Kr. ble stendersystemet utfordret. Plebeierne ønsket mer innflytelse over styring av statene. Siden det normale på denne tiden var at bystatene Roma lå i krig med naboområder, gikk plebeierne til militærstreik og truet med å flytte fra byen. Patrisierne var helt avhengig av plebeiere både som arbeidskraft og soldater. Å streike fungerte, men siden plebeiere ikke hadde råd til de dyre setene i senatet holdt romerne fortsatt kontrollen over senatet. Setene ble offisielt fra 300-600
-
Gladiatorkampene i Colosseum var blodig underholdning i det gamle Roma. Colosseum, ferdigstilt rundt 80 e.Kr., samlet opptil 50 000 tilskuere som så gladiatorer, ofte slaver, kjempe til døden. Gladiatorene var delt i klasser med ulike våpen og stiler, og det ble også arrangert dyrekamper med eksotiske dyr. Keiserne brukte kampene for å vinne folkets støtte. Kampene ble avskaffet på 400-tallet e.Kr. da de ble sett på som barbariske, særlig etter kristendommens fremvekst. -
Punerkrigene var romernes navn på de tre krigene de førte med karthagerne (av romerne kalt punere) mellom 264 og 146 fvt. De tre krigene endte med at Romerriket fikk herredømme i det vestlige Middelhavet. De puniske krigene mellom Romerriket og Karthago endte med romersk seier.
246-146 f.vt. -
-
Silkeveien var et nettverk av handelsruter som knyttet Østen og Vesten fra rundt 130 f.Kr. til 1453 e.Kr. Den fikk navnet sitt fra silke, som var en verdifull vare som ble transportert. Ruten strakte seg fra Kina til Middelhavet og muliggjorde handel med varer, samt utveksling av kultur og ideer mellom sivilisasjoner.
-
Hans militære kampanjer strakte seg over hele Europa, slik at han kunne forene mye av landet under romersk styre.
Han hadde også en enorm innflytelse på utviklingen av lover og myndigheter, og la grunnlaget for Romas politiske struktur og inspirerende ideer som har formet mange moderne samfunn.
Til slutt sto Cæsar i forkant av kultur og intellekt, og kjempet for litteratur, kunst og filosofi. Julius Cæsar var en mektig romersk politiker og general, som levde i tiden 100-44 f.Kr. -
Et romersk triumvirat var en politisk ordning som varte i nesten to tiår og hadde en dyp innvirkning på Romas historie. Triumviratet ble dannet i 60 f.Kr. av Julius Caesar, Pompeius og Crassus, som var tre av de mektigste mennene i Roma. -
-
Kristendommen oppstår i midtøsten
-
nasjonalromantikken
-
Kristendommen blir statsreligion i Romerriket.
-
Romerriket gikk i oppløsning på grunn av faktorer, inkludert økonomisk ustabilitet, inflasjon, politisk korrupsjon, maktkamp, svekket militær kapasitet, og invasjoner fra germanske stammer som hunerne og goterne. Invasjoner fra barbarer De som invaderer andre nasjoner er skjebnet til å få mange fiender
Splittelsen av Romerriket i øst og vest
Politisk korrupsjon og ustabilitet
Hunerne presser på fra østen -
-
Silkeveien og utfordringene kirken møtte, spesielt i middelalderen, hang sammen gjennom utveksling av ideer og kulturer. Handelsrutene gjorde det mulig for ulike religioner å spre seg, noe som utfordret den katolske kirkens autoritet. Handelsmenn fra Østen førte til spørsmål om kirkens lære, og rikdommen fra handelen ga sekulære ledere mer makt, noe som ytterligere utfordret kirkens innflytelse.
-
- Gud
- Religion
- Kirken- Paven
-
Senatet var det styrende rådet i antikkens Roma. Det bestod fra forhistorisk tid, men hadde sin sterkeste maktstilling under den romerske republikken. Senatet hadde opprinnelig 300 medlemmer, 600 fra Sullas tid (81 fvt.) og senere flere.
-
I høymiddelalderen oppsto investiturstriden mellom konge og kirke, med pave Gregor 7. og keiser Henrik 4. Striden handlet om utnevnelse av biskoper, som var både kongens vasaller og underlagt paven. Gregor 7. ønsket å styrke kirkens makt og hevdet at den geistlige makten var overlegen den verdslige, noe som førte til konflikt da kirken bestemte at bare paven kunne innsette biskoper. -
Munke var organisert i klostre ledet av en abbed med dager delt mellom bønnetide bibellesning og arbei og var viktige for lærdom og kultur
høymiddelalderen førte krav om reform til nye ordener som karteuserne, cistercienserne og fransiskanerne som hadde strenge regler Karteuserne fokuserte på bønn og studie mens fransiskanene var tiggermunker uten eiendomDisse ordene oppsto fordi grunnleggerne mente eldre ordener som benediktinerne var blitt for verdslig det var vanskelig å opprettholde reglene -
Olympiske (kapp) leker mellom greske bystater starter.
-
-
Investiturstriden var en konflikt mellom pave Gregor 7 og keiser Henrik 4 i Tyskland på 1070-tallet, som handlet om retten til å innsette kirkelige ledere. Denne striden førte til betydelige politiske og religiøse konsekvenser i Europa og styrket kirkens makt. Konflikten resulterte i et brudd i 1054 og markerte et viktig skille mellom kirken og de verdslige myndighetene i middelalderen.
-
Midt på 1100-tallet brøt det ut en form for borgerkrig der ulike stormannsfraksjoner kjempet mot hverandre. Samtidig fikk den norske kirken sin egen erkebiskop, og kirken frigjorde seg fra verdslig kontroll. Borgerkrigene styrket kongemakten og knyttet aristokratiet tettere til kongen. -
Når kirken vant over kongen, fikk paven eller kirkeledere større innflytelse i politiske spørsmål, noe som tvang konger til å akseptere kirkens autoritet i saker som utnevnelse av biskoper. Paven kunne ekskommunisere en konge, noe som førte til at kongen mistet sin legitimitet. Dette ga kirken betydelig makt, og mange monarker måtte tilpasse seg for å opprettholde stabilitet. Kirken ble dermed en politisk aktør som kunne utfordre kongemakten og påvirke samfunnets utvikling. -
Fra tidlig middelalder ble kirken kritisert for å være for opptatt av politikk og økonomi. Mange geistlige brøt sølibatsregelen, og selv om kjøp og salg av kirkelige embeter var forbudt, foregikk det i stort omfang. Prester og paver ble anklaget for moralsk forfall, og det var en avstand mellom liv og lære. Dette rammet også munke- og nonneordenene. Samtidig som kirkens makt økte, kom det krav om indre reform med strengere krav til livsførsel.
-
Mange søkte ikke den religiøse opplevelsen i kirken på 1100- og 1200-talle noe som førte til folkelig fromhet med fokus på følelser som kjærlighet og barmhjertighet. Misnøye med prestene, som var for involvert i politikk gjorde at religiøse bevegelser utenfor kirken ble mer populære
Kjetterbevegelsene, som albigenserne og valdenserne, mente vanlige folk kunne spre Guds ord uten å være prester Dette tiltrakk dem som ønsket religiøs opplevelse men som ikke hadde mulighet til å bli en del av kirken -
Pavekirken erklærte korstog mot albigenserne, og i 20 år fra 1208 ble bevegelsen hardt forfulgt, med støtte fra den franske kongen.
Kjetteri ble et stort problem for kirken i høymiddelalderen, da de fikk ressurser til systematisk bekjempelse. Inkvisisjonen ble opprettet som en omreisende domstol som dømte kjettere med harde avhørsmetoder, inkludert tortur, og fortsatte sin virksomhet inn i seinmiddelalderen. -
Thomas Aquinas mente at kjetteri var en synd som burde straffes med døden, da det truet samfunnets orden og kirkens autoritet. Kjettere kunne påkalle Guds vrede over hele samfunnet, og konkurrerte med kirken om makt og inntekter. Lekpredikanter var spesielt utfordrende for kirken, da de viste at prester ikke nødvendigvis var nødvendige for å forkynne Guds ord.
-
-
-
-
Svartedauden («den store mannedauden») markerer en ny tidsperiode i norsk middelalder, senmiddelalderen. Ifølge islandske kilder kom svartedauden til Norge via et engelsk skip som la til i Bergen (Bjørgvin) sommeren 1349. Fra Bergen skal smitten ha spredt seg som en farsott over hele landet.
-
-
Fornuft
-
-
-
Framveksten av kloster- og kjetterbevegelser viste en søken etter personlig religiøs opplevelse som utfordret kirkens lære. Frans av Assisi, som levde i fattigdom, ble sett på som en trussel mot kirkens enhet, men underkastet seg likevel kirken. Personlige religiøse opplevelser kunne både inspirere sterkere tro og føre til mindre toleranse overfor avvikere. Forfølgelse av kjettere var et makt- og eksistensielt spørsmål for kirken, liknende forfølgelse i andre ideologisk pregete samfunn. -
-
-
Startet i england og dro seg inn mot 1800 tallet
-
-
-
-
-