-
På 1700-tallet spredte opplysningstenkere nye ideer om politikk og samfunn. Rousseau hevdet at all makt måtte komme fra folket, Montesquieu argumenterte for at makten måtte deles mellom lovgivende, utøvende og dømmende organer, og Voltaire forsvarte ytringsfrihet og religionsfrihet. Disse tankene underminerte troen på eneveldet og inspirerte folk til å kreve politiske rettigheter. De ble spredt gjennom bøker, pamfletter og aviser og ga folket et nytt språk for å kreve forandring. -
Kong Ludvig 16. innkalte stenderforsamlingen for å løse Frankrikes økonomiske krise. Tredjestanden, som representerte vanlige borgere, brøt med de to privilegerte stendene og erklærte seg som Nasjonalforsamling 17. juni. De krevde en grunnlov som skulle gi folket makt, noe som markerte starten på et åpent brudd med eneveldet. Kongen ble tvunget til å akseptere forsamlingen etter press fra folket. -
En folkemengde i Paris angrep og erobret fengselet Bastillen, som ble sett som et symbol på kongens vilkårlige makt. Selve fengselet var lite bemannet, men angrepet viste at folket var villige til å bruke vold for å få fram politiske endringer. Dagen ble vendepunktet og er idag Frankrikes nasjonaldag. Stormingen førte til at kongen mistet kontroll over Paris, soldater og embetsmenn begynte å endre side. Dette inspirerte bønder på landsbygda til å gjøre opprør mot godseiere og lokale myndigheter. -
Den nyopprettede Nasjonalforsamlingen vedtok «Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter». Dokumentet slo fast prinsipper som likhet for loven, folkesuverenitet, ytringsfrihet og retten til privat eiendom. Selv om kvinner og slaver ikke ble fullt ut inkludert, la erklæringen grunnlaget for moderne menneskerettigheter og demokrati. Teksten inspirerte raskt andre frihetsbevegelser i Europa og Amerika. -
Tusenvis av kvinner i Paris, drevet av brødmangel og sult, marsjerte til kongens slott i Versailles. De trengte seg inn i palasset og tvang kong Ludvig 16. og dronning Marie Antoinette til å flytte til Paris, der de ble holdt under folkets kontroll. Toget viste at også kvinner kunne spille en direkte politisk rolle under revolusjonen. Kongens nærvær i hovedstaden gjorde det lettere for folket å legge press på ham.
-
Jakobinerne, ledet av Maximilien Robespierre, tok makten og innførte et radikalt styre for å «beskytte revolusjonen». Domstoler dømte titusenvis av mistenkte motstandere til giljotinen, og frykt preget landet. Perioden viste hvordan revolusjonære idealer om frihet kunne forvandles til politisk terror. Til slutt ble Robespierre selv henrettet, og terroren tok slutt.
-
Etter krig mot naboland og økende mistillit til kongen ble monarkiet avskaffet i september 1792. Den nye nasjonalforsamlingen, kalt Nasjonalkonventet, proklamerte Frankrike som republikk uten konge. Dette var et dramatisk brudd med århundrer av monarkisk styre. Samtidig ble kongens familie fengslet og stilt for retten. -
Kongen ble stilt for retten, dømt for høyforræderi og henrettet i januar 1793. Senere samme år ble også dronning Marie Antoinette giljotinert. Henrettelsene skapte sjokk i Europa og førte til at flere europeiske monarkier gikk til krig mot Frankrike. Mange franskmenn så henrettelsen som nødvendig for å beskytte republikken, andre fryktet at volden skulle eskalere. Hendelsene markerte et punkt der kompromiss med monarkiet ikke lenger var mulig, de utløste en ny bølge av politisk radikalisering. -
Etter Robespierres fall innførte man en ny grunnlov og et mer moderat styre kalt Direktoriet. Fem direktører delte den utøvende makten, og Nasjonalforsamlingen fikk begrenset innflytelse. Regimet prøvde å stabilisere landet, men slet med korrupsjon, opprør og økonomiske problemer. Direktoriet ble også presset fra både radikale og rojalister som ønsket mer makt. Denne perioden viste hvor vanskelig det var å skape en varig balanse mellom frihet og orden etter en revolusjon. -
General Napoleon Bonaparte utnyttet misnøye med Direktoriet og gjennomførte et statskupp 9. november 1799. Han oppløste forsamlingen og etablerte et konsulat der han selv fikk den reelle makten. Kuppet avsluttet revolusjonen, men Napoleon videreførte flere av reformene og spredte dem til store deler av Europa. Han innførte nye lover, moderniserte administrasjonen og la grunnlaget for en effektiv stat. Samtidig startet hans regime en ny epoke med kriger som kom til å prege hele kontinentet.