-
Med Frankrike på den tapende siden av syvårskrigen, havner landet i dypt økonomisk underskudd og tap av nordamerikanske kolonier.
-
For første gang på 175 år må kong Ludvig 16. kalle inn til stenderforsamlingen. Det skal stemmes på om førstestanden og andrestanden også skal betale skatt, for å hjelpe Frankrike under finanskrisen. -
Etter at tredjestandens krav om at stemmene i stenderforsamlingen skulle telle per representant – i stedet for å gjelde per stand – ble nedslått, protesterte tredjestanden og dannet "nasjonalforsamlingen".
-
Etter flere demonstrasjoner på de høye brødprisene og dårlig økonomi, bikket det over. I panikken begynte folk å storme fengselet Bastillen. Det satt ikke særlig mange fanger her; målet var våpenlageret. De syv fangene som satt fengslet i Bastillen var politiske fanger, noe som representerte kongens undertrykkelse av folket. -
Erklæringen fastsatte en del rettigheter som det franske folk skulle ha. Den tok inspirasjon fra både den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp. Erklæringen ga franskmenn ytringsfrihet, rett til eiendom og rettssikkerhet. -
Med den nye grunnloven som ble vedtatt i september 1791 ble Frankrike et konstitusjonelt monarki. Likevel var stemmeretten basert på formue og eiendom og gjaldt kun menn over 25 år.
-
Terrorveldet er betegnelsen på styret i Frankrike i årene 1792-94. Det gikk dårlig med Frankrike i krigen. I uroen ble det holdt et nytt valg i nasjonalkonventet. Med et knapt flertall ble det bestemt at den tidligere kongen skulle henrettes. Ikke lenge etter mistet også dronningen hodet. Senere ble velferdskomiteen opprettet, ledet av jakobineren Maximilien Robespierre. Dette var revolusjonens blodigste fase. Enhver som kunne mistenkes for å motarbeide revolusjonen ble henrettet.
-
Den radikale Jakobinerklubben har nå tatt kontrollen over Paris. Som resultat av tredjestandens behandling av kongefamilien, dukket det opp flere utenlandske trusler som ønsket å slå ned på revolusjon. Dette fikk Jakobinerne til å erklære krig i april 1792.
-
Frankrike ble en republikk den 21. september 1792. I stedet for nasjonalforsamlingen var det nå et nytt valgt nasjonalkonvent som skulle styre. Det ble innført allmenn mannlig stemmerett, noe som var særlig revolusjonært for sin tid.
-
Etter at den radikale Robespierre hadde ledet som en diktator, fikk man til slutt nok. Maximilien Robespierre ble henrettet i 1794 og "terrorveldet" var over. I årene fremover skulle Frankrike ha et mer moderat lederskap, frem til Napoleons statskupp.