Den Franske Revolusjonen

  • Period: to

    Sjuårskrigen

    Sjuårskrigen var en stor krig som involverte de viktigste stormaktene i Europa. Krigen startet på grunn av konkurranse mellom de mektige landene, særlig Storbritannia og Frankrike, og kampen om kolonier. Resultatet ble at maktbalansen i Europa endret seg, og Frankrike tapte mange av koloniene sine til Storbritannia. I tillegg gikk den franske staten i stort underskudd, og måtte stadig ta opp lån og selge embeter.
  • Stenderforsamling

    Stenderforsamling

    Frankrike besto av et stendersamfunn der første- og andrestanden representerte 2% av folket (300 mandater hver), mens tresjestanden representerte 98% av folket (600 mandater). I 1789 innkalte kong Ludvig 14. inn til en stenderforsamling, da Frankrike var i en stor finanskrise. Tredjestanden krevde mer makt, og ville at hver mandat skulle få en stemme. Dette ble ikke godkjent, hver stand fikk en stemme hver.
  • Nasjonalforsamling

    Nasjonalforsamling

    Da kongen avslo at hver mandat skulle få en stemme, ble tredjestanden rasende. De krevde mer makt, og erklærte seg for Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. De ville utarbeide ny grunnlov og oppløse eneveldet.
  • Storming av Bastillen

    Storming av Bastillen

    Rykter om at kongen planla militæraksjon mot folket i Paris, gjorde at folket gikk til angrep på fengselet Bastillen. Der var det nemlig mye våpen og ammunisjon.
  • Innflytelse og erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter

    Innflytelse og erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter

    1. august 1789 fikk nasjonalforsamlingen mer innflytelse, og de avskaffet stendersamfunnet. 26. august 1789 blir erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Den var inspirert av ideer fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp.
  • Kvinnenes marsj til Versailles

    Kvinnenes marsj til Versailles

    Tusenvis av kvinner fra Paris til Versailles på grunn av høye priser på brød som førte til sult. De krevde mat og at kongen skulle flytte til hovedstaden. Etter at slottet ble stormet, ble Ludvig 14. og familien tvunget til Paris, der de egentlig ble holdt under folkets kontroll
  • Ny grunnlov

    Ny grunnlov

    Grunnloven skilte mellom "aktive og passive" borgere. Kun de som hadde formue og eiendom kunne stemme, 4 av 26 millioner. Nasjonalforsamlingen vedtok ny grunnlov. Frankrike ble konstitusjonelt monarki med utøvende kongemakt og lovgivende forsamling.
  • Terrorveldet + nasjonalkonventets første vedtak

    Terrorveldet + nasjonalkonventets første vedtak

    Revolusjonens blodigste fase. Krigen gikk dårlig, folk fryktet for at kongen skulle mobilisere tilhengere, og grupper angrep folk de mistenkte støttet kongen. Nasjonalforsamlingen ble tvunget i oppløsning, og de ble til nasjonalkonventet. Deres første vedtak var å avskaffe det konstitusjonelle kongedømmet og innføre republikk.
  • Nye lover

    I 1793 kom det noen nye lover:
    - Allmenn verneplikt for alle menn mellom 18-25 år.
    - Ny og enda mer demokratisk grunnlov enn den i 1791.
    - Alle menn på 21 år fikk stemmerett.
    - Alle borgere var garantert full ytrings- og trosfrihet, og man skulle nå tiltale hverandre med "du".
    - Ny tidsregning og ny kalender
  • Napoleon

    Napoleon

    Napoleon Bonaparte ble keiser av Frankrike i 1804 og erobret store deler av Europa. Etter flere år med kriger begynte motstanden å vokse, og i 1814 ble han slått av koalisjonsmaktene (Storbritannia, Russland, Østerrike og Preussen). Han abdiserte og ble sendt i eksil til øya Elba. Etter hans nederlag ble Europas ledere samlet på Wienerkongressen for å gjenopprette gamle grenser, skape fred og maktbalanse i Europa.