-
Årsaker - økonomisk og politisk
I tiårene før revolusjonen opplevde Frankrike politisk og økonomisk krise. Syvårskrigen var svært kostbar. -
Period: to
Stendersamfunn
Frankrike hadde et Stendersamfunn. 3 sosiale klasser. Adelen (andrestanden), kirken og prester er geistlige (øverst), tredjestanden (bønder, bankeier). Tredjestanden hadde ikke samme rettigheter og kunne ikke bli politikere. -
Period: to
Ludvig XVI
Ludvig XVI var konge i Frankrike og landet var eneveldet. Men de siste 100 årene hadde parlamentet (adelen) fått mer og mer makt. -
Økte skatter
Grunnet økonomiske problemer, ville kongen øke skattene. Skatten måtte godkjennes av stenderforsamlingen. Førstestand (kirkens menn), andrestanden (adelen) og tredjestanden (alle andre). Første- og andrestanden var fritatt for skatt. -
Stenderforsamlingen
Det ble kalt inn til stenderforsamling, da kongen måtte få godkjent skatteleggingen. Hver stand hadde en stemme. -
Nasjonalforsamlingen
- juni 1789 erklærte tredjestanden seg Frankrikes rettmessige nasjonalforsamling. De skulle lage ny grunnlov. Kongen ble presset, og godkjente oppløsningen av eneveldet. Som erstatning for eneveldet, ønsket de et konstitusjonelt monarki.
-
Stormingen av Bastilles
- juli 1789 ble fengselet Bastillen stormet av pariserne etter rykter om at Ludvig planla en militæraksjon mot folket. Folket slapp fri fanger, stjele våpen og soldater ble drept. Dette ble startskuddet på den franske revolusjonen.
-
Erklæring om menneskets rettigheter
- august avskaffet de privilegiesamfunnet, og 26. august ble Erklæringen om menneskets og borgernes rettigheter vedtatt. Den bygde på flere av ideene fra den amerikanske uavhengighetserklæringen og Rousseaus folkesuverenitetsprinsipp.
-
Ny grunnlov
2 år senere, i september 1791 vedtok nasjonalforsamlingen en ny grunnlov. Frankrike var nå et konstitusjonelt monarki med utdøvende kongemakt og egen lovgivende nasjonalforsamling. Stemmerett gjalt kun menn over 25 år med formue og eiendom. -
Period: to
Krigens blodigste fase
Krigen gikk dårlig. Sanskulottere angrep folk de mistenkte støttet kongen. Nasjonalforsamlingen oppløste seg selv, med skrev ut nyvalg tik nasjonalkonventet. Konventet avskaffet den konstitusjonelle kongedømme og innførte republikk. Både kongen og dronning ble henrettet i 93, som følge av deres forræderi etter fluktforsøk. -
Period: to
Vedtakelser
Nasjonalkonventet vedtok bl.a. allmenn verneplikt for alle menn mellom 18-25 år (93). Alle som kunne mistenkes for å motarbeide revolusjonen, ble giljotinert (58-94). Mer demokratisk grunnlov (93) - alle menn over 21 fikk stemmerett. Ny tidsregning (okt. 93). Robespierre som lagde alle de reglene ble selv giljotinert (juli 94). -
Napoleons tid
I 1804 erklærte Napoleon seg som keiser. Napoleon på en side satt praksis som demokratiet hadde skapt til side. Han videreførte allmenn stemmerett for menn, men den lovgivende forsamlingen de valgte hadde ikke makt. Kvinner ble underordnet menn. På en annen side gjennomførte han reformer basert på ideer som likhet og frihet. -
Code Napoleon
Gavepakke til borgerskapet, som kunne skyve adelige og geistlige til side. Samlet sivillovoerk for Frankrike som var en samling av privatrettslige lover. -
Kontinentalsystemet
Frankrike slet mot Storbritannia, og Napoleon bestemte seg derfor for å gjøre det forbudt å importere britiske vare til Europa. Storbritannia satser utenfor og Frankrike og Napoleon fikk et kraftig tilbakeslag. -
Period: to
Invaderingen av Russland
Russland nektet å følge kontinentalsystemet og Napoleon bestemte seg derfor for å invadere de. Over 400 000 døde og nederlaget var begynnelsen på slutten for Napoleon. I mars 1814 tok koalisjonen Paris og keiseren måtte gå av. Napoleon ble forvist ut av landet. -
Slaget ved Waterloo
I slaget ved Waterloo i juni 1815 ble Napoleons hær knust. Napoleon ble på nytt forvist. -
Europakonserten
Den nye maktbalansesystemet som Wieneskongressen etablerte, fikk navnet Europakonserten. Fungerte godt og ble langt færre krigen på 1800-tallet enn på 1700-tallet.