-
Opplysningstiden la grunnlaget for den franske revolusjon gjennom ideer om frihet, fornuft og folkesuverenitet. Tenkere som Rousseau, Montesquieu og Voltaire utfordret eneveldet og kirkens makt. Rousseau mente all makt skulle komme fra folket, Montesquieu fremmet maktfordeling, og Voltaire kjempet for ytrings- og religionsfrihet. Disse ideene inspirerte ønsket om endring og påvirket revolusjonen, nye lover og rettigheter. -
I 1789 samlet kong Ludvig 16. stenderforsamlingen for å diskutere skatt og økonomi. Tredjestanden, som representerte folk flest, følte seg undertrykt og erklærte seg som Nasjonalforsamling. De krevde en grunnlov som kunne begrense kongens makt og sikre folkets rettigheter. Dette markerte et vendepunkt i den franske revolusjonen, der folket tok kontroll over beslutningene og startet arbeidet med å forme et nytt politisk system. -
Stormingen av Bastillen 14. juli 1789 regnes som startspunktet på den franske revolusjonen. Bastillen var et gammelt fengsel i Paris som symboliserte kongens eneveldige makt og undertrykking. Selv om det bare satt noen få fanger der, hadde bygningen stor symbolverdi. Folkemengden stormet Bastillen både for å skaffe våpen og for å markere at de ikke lenger aksepterte kongens styre. Hendelsen viste hvor sterk misnøyen og folkeviljen var, og den inspirerte til videre opprør over hele Frankrike. -
I august 1789 vedtok Nasjonalforsamlingen Menneskerettighetserklæringen. her kom borgerettighetene som alle skulle ha. Rettighetene bygde på ideene fra opplysningstiden og gikk ut blant annet på at borgerne skulle ha frihet, ytringsfrihet og eiendomsrett. Det skulle også oppheve privilegiene i stendersamfunnet. Selv om erklæringen ikke ga like rettigheter til alle og gjaldt i utgangspunktet bare menn, ble det set på et symbol på kampen om frihet -
I 1791 fikk Frankrike en grunnlov som innførte konstitusjonelt monarki. Kong Ludvig 16. beholdt fortsatt en viss makt, men den ble begrenset av Nasjonalforsamlingen. De ville forene kongens makt med folket. Mange så på dette som et skritt mot demokrati, men andre mente det var begrenset. Kongens forsøk på å flykte samme år svekket tilliten hans og gjorde det klart at monarkiet skulle falle. -
I september 1792 ble Frankrike erklært som republikk, og Ludvig 16.mistet all makt. Dette markerte et tydelig brudd med eneveldet og monarkiet. Nasjonalkonventet tok over styringen, der radikale grupper som Jakobinerklubben og de folkelige sanskulottene fikk stor innflytelse. Folkesuvereniteten sto i sentrum, samtidig som landet var preget av krig mot andre europeiske stater. -
I 1791 prøvde kongeparet å flykte, men ble stoppet i Varennes. Dette svekket tilliten og økte kravet om republikk. Etter stormingen av Tuileriene i 1792 ble Ludvig 16. arrestert, dømt for landsforræderi og henrettet 21. januar 1793. Marie Antoinette ble henrettet i oktober. Henrettelsene brøt endelig med monarkiet. -
- april 1792 erklærte Frankrike krig mot Østerrike. De var redd nabolandene (med enevelde) som østerriker skulle innvandre dem, og ville komme dem i forkjøpet, ettersom Frankrike var imot revolusjonen. Senere samme år, 21 september, ble monarkiet avskaffet. Frankrike ble en republikk og fikk det flagget som de har idag.
-
Under terrorveldet fra 1793 til 1794 styrte jakobinerne, ledet av Robespierre, Frankrike. Robespierre satt i velferdskomiteen og samarbeidet med sanskulottene. For å beskytte revolusjonen erklærte de unntakstilstand og brukte giljotinen mot politiske motstandere, nærmere 17 000 mennesker ble henrettet. Frykten preget samfunnet, og til slutt ble Robespierre selv styrtet og henrettet, 27. juli 1794. Etter det tok moderate over gjennom Direktoriet. -
Brumaire-kuppet den 9 –10 november 1799 avsluttet Direktoriet og startet Konsulatet. Napoleon ledet kuppet, som Sieyès først hadde planlagt. Forsamlingene ble flyttet til Saint-Cloud, og Napoleon brukte hæren for å presse direktørene til å gå av. Til slutt ble han utnevnt til konsul og fikk makten i Frankrike.