-
Han var en av de viktigste inspirasjonskildene for den franske revolusjonen. Han skrev "samfunnspakten", som kritiserer datidens politiske system. han skriver "mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker". Allmennviljen er viktig, sammen med folkesuverenitet. Folket skal kunne være med på å bestemme politisk. -
Etter sjuårskrigen havnet Frankrike i dyp gjeld. Staten gikk med underskudd, og var finansiert med lån. I tilleg til dette førte dårlig vær til hungersnød, ettersom avlingene ikke vokste som ønsket. -
Grunnet de store økonomiske krisene, måtte kong Ludvig 16. kalle inn stenderforsamlingen. Han ønsket å få nye skatteregler, som vill hjelpe på økonomien. men dette kunne ikke gjørs uten stenderforsamling. -
Tredjestanden var de eneste som betalte skatt. De kom da med krav om å stille med like mange representanter som de andre standene, fordi de ikke var fornøyde med sånn stedersamfunnet funket. Men det så ikke ut som at ting ville endres, og de trakk seg ut av stendersamfunnet, og eneveldet faller. -
Det ble ryktet om at Kongen planlagte en militæraksjon mot folket i paris. Dette førte til at tusenvis av demonstranter angrep bastillen, på jakt etter våpen. -
Etter at privelegiene ble opphevet, og de skrev erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter ble Frankrike et konstitusjonelt monarki, men en kongemakt og en lovgivende forsamling. Prinsippene fra menneskerettighetserklæringen var innarbeidet, men ikke så langt som flere ønsket. Grunnloven skilde mellom aktive og passive borgere, det var kun stemmerett for noen menn, som førte til at få prosent av befolkningen fikk delta i politikk. -
Dette er revolusjonens blodigste fase. Krigen gikk dårlig og redselen til folket om at Kongen skulle sette igang sine tilhengere økte (ettersom han forsøkte å flykte). De som ble mistenkt for å samarbeide med kongen ble angrepet. I spissen for terroren stod Robespierre. Han begrunnet en systematisk terror med Rosseaus ide om almennviljen. Fordi republikken var et uttrykk for almennviljen, måtte opposisjon lukes ut. Bare da kunne republikken reddes. -
Etter flere grunnlover, ble det vedtatt at de skulle ha en lovgivende forsamling, og en utøvende myndighet, med 5 personer (direktoriet). Det var da direktoriet som styrte mest, men press og misnøye gjorde det mer upopulært. Misnøyen slo ut i 1799. jakobinerne vedtok lover rettet mot rojalister og tidliger fiender av revolusjonen. det gikk også dårlig i krigene i landet, det ble fryktet statskupp, og landet var på vei inn i et stort kaos -
I den kritiske perioden trådte Napoleon frem. Etter mye suksess i kriger han deltok i, skrev han en erklæring til folket om at han skulle redde fedrelandet. Senere ble det vedtatt at han ble førstekonsul og leder av republikken. Han mente hann representerte "allmennviljen", og erklærte seg som keiser i 1804. -
Napoleon hadde rømt fra eskil på Elba, og forsøkte å gjenvinne makten i Frankrike. men ved Waterloo møtte han den britiske hertugen av Wellington og den prøyssiske generalen Blücher, som Napoleon etter en lang og blodig kamp ble slått av. Nederlaget markerte slutten på Napoleons styre. Etterpå ble han sendt i eksil til St. Helena, hvor han døde i 1821.