-
Konventikkelplakaten var en norsk lov fra 1741 som forbød religiøse møter (“konventikler”) uten en prest til stede. Den var en del av statens forsøk på å kontrollere religiøs aktivitet i en tid der kirken og staten var tett knyttet sammen. Møter der lekfolk forkynte ble sett på som potensielt farlige og kunne true kirkens og statens autoritet. Den var et svar på pietistiske bevegelser og lekpredikanter som holdt møter utenfor kirkens kontroll. -
Hans Nielsen Hauge var en norsk lekpredikant som gikk rundt i Norge å organiserte forskjellige kristne fellesskap. Han regnes i dag som en av de mest innflytelsesrike personene på 1800-tallet. han hadde stor innflytelse på temaer som demokrati, næringsutvikling og religiøs tro. Han ble også flere ganger arrestert for religiøse møter uten en prest til stede. Haugianerne var tilhengere av Hauge, som praktiserte og videreførte det han var opptatt av. -
Fornorskningspolitikken var en norsk statlig politikk som hadde som mål å integrere samene og andre minoriteter i Norge og få dem til å tilpasse seg norsk språk, kultur og religion. Den var mest aktiv fra 1800-tallet og fram til midten av 1900-tallet. Tap av samisk språk og kultur i mange områder. Sosiale og psykiske problemer blant samene. -
Under Napoleons krigene så var Norge alliert med Danmark, og da Napoleon tapte krigene så måte Danmark gi fra seg Norge til Sverige. Dette skjedde under Kieltraktaten, men Norge ville helst være selvstendige. Christian Fredrik var statsholder på denne tiden. han kalte inn til et stormannsmøte i Eidsvoll 16. februar 1814. Her ble det bestemt at Norge skulle bli et selvstendig land. Senere dette året samlet man inn embetsmenn fra hele landet som skulle skrive Norges grunnlov. -
Embetsmannsstaten er navnet på perioden i norsk historie fra 1814 til ca. 1884, da embetsmennene var den klart viktigste og mektigste samfunnsgruppen i landet. En embetsmann var en person som hadde en høy, ofte livsvarig stilling i staten. Det var få som hadde stemmerett (ca. 5–10 % av befolkningen), noe som gjorde det lett for embetsmenn å beholde makten. Embetsmannsstaten = perioden i norsk historie der embetsmenn styrte landet, preget av begrenset demokrati og en sterk statlig elite. -
Bondestortinget er en betegnelse som brukes om Stortingene i perioden 1830–1840-årene, da en uvanlig stor andel av representantene var bønder. Bøndene fikk politisk innflytelse for første gang etter 1814. Mange av dem ble valgt inn for å representere vanlige folks interesser framfor embetsmennenes. De presset fram lavere skatter, mer lokalt selvstyre og større kontroll med embetsverket. Det la grunnlaget for senere politiske bevegelser, som Venstre og parlamentarismens gjennombrudd i 1884. -
Formannskapslovene var lovene som innførte lokalt selvstyre i Norge. De regnes som starten på det kommunale demokratiet vi har i dag. Et folkevalgt formannskap og kommunestyre som skulle styre lokale saker. De ga lokalbefolkningen innflytelse over saker som skole, fattigomsorg, vegbygging og økonomi. De begrenset embetsmennenes makt, fordi avgjørelser ikke lenger kun ble tatt av statlige embetsmenn. -
Kautokeino-oppgjøret var et opprør blant samer i Kautokeino, Finnmark, i 1852. Det regnes som et av de mest dramatiske konfliktene i norsk-samisk historie på 1800-tallet. Mange samer levde under sosiale og økonomiske problemer: fattigdom, gjeld til handelsmenn, og alkoholmisbruk. I november 1852 gikk en gruppe samer til aksjon: De angrep handelsmenn og lokale myndigheter. To mennesker ble drept, og flere ble skadet. Opprøret ble raskt slått ned av myndighetene. -
Marcus Thrane var en norsk lærer, journalist og politisk aktivist. Han regnes som grunnleggeren av den første organiserte arbeiderbevegelsen i Norge. Han var sterkt påvirket av sosialistiske og demokratiske tanker fra Europa. Thranittene var tilhengerne og medlemmene av Thranebevegelsen. Den besto hovedsakelig av arbeidere, småbønder, husmenn og håndverkere som ønsket bedre levekår og mer politisk innflytelse. De ville ha Lavere skatter, Allmenn stemmerett, og Bedre skolegang.