-
Konventikkelplakaten ble innført i 1741 og opphevet i 1842, og den forbød religiøse møter (konventikler) utenfor den evangelisk-lutherske kirken, med unntak av familieandakter
-
Haugianerne var en kristen lekmannsbevegelse i Norge som ble grunnlagt av Hans Nielsen Hauge mellom 1796 og 1804. Bevegelsen var sterkest tidlig på 1800-tallet og bestod hovedsakelig av bønder. Haugianerne la stor vekt på omvendelse, helliggjørelse og praktisk arbeid, og hadde betydelig innflytelse på norsk samfunnsliv.
-
Norge fikk sin egen grunnlov i 1814 da en egen Riksforsamling ble samlet på Eidsvoll for å lage en forfatning etter at Norge ble løsrevet fra Danmark. Grunnloven ble vedtatt 17. mai 1814, basert på opplysningstidens idealer om folkesuverenitet og maktfordeling. Selv om Norge senere ble tvunget inn i en union med Sverige, beholdt landet Grunnloven og utviklet seg til en selvstendig stat med egne institusjoner.
-
Embetsmannsstaten varte fra 1814 til 1884 og var en periode hvor embetsmenn dominerte norsk politikk, fra regjering til byråkrati. Perioden startet i 1814 med Grunnloven, som ga embetsmennene en sentral rolle, og sluttet i 1884 da innføringen av parlamentarismen markerte et skifte mot folkestyre.
-
Bondestortinget var det 7. ordentlige Stortinget som var samlet fra 1. februar til 27. august 1833. Navnet skyldes at det var første gang i norgeshistorien at flere bonderepresentanter (45) satt på Stortinget enn embetsmenn (35). Dette skjedde som følge av økt politisk interesse og agitasjon blant bøndene.
-
Formannskapslovene ble vedtatt 14. januar 1837 og trådte i kraft 1. januar 1838. De etablerte lokalt selvstyre i Norge ved å opprette folkevalgte kommunale organer i bygder og byer, og delte landet inn i formannskapsdistrikter.