-
Språkdebatten på 1800-tallet var preget av identitetsbygging - og frykten for det "fremmede" var påtrengende - derfor ble det samiske språket unnlatt i nasjonsbyggingen. Også kystkulturen ble tilsidesatt og har enda den dag i dag lite grobunn i den felles oppfatningen av hva som er norske hovedkultur Samene ble på 1800-tallet definert som et fremmed folkeslag, og rasistiske holdninger og forestillinger om rasehierarki var med på å prege den offisielle politikken fra myndighetene
-
Språkdebatten på 1800-tallet handlet i
stor grad om identitet. At mange ønsket et norsk skriftspråk må ses på som en del av nasjonsbyggingen
på denne tiden -
Wergeland - norvagismer – gradvis fornorsking av dansk
Welhaven - danomane - bil beholde det danske -
• å fortsette å skrive dansk
• å fornorske det danske skriftspråket gradvis
• å skape et helt nytt skriftspråk basert på én norsk dialekt. -
Munch leverte sitt første bidrag til 1800-tallets norske språkdebatt i 1832, da han skrev artikkelen «Norsk Sprogreformation». Han avviste her at det eksisterende skriftspråket (dansk) kunne «fornorskes», slik Henrik Wergeland hadde foreslått, og foreslo selv at et nytt norsk skriftspråk burde bygge på en norsk dialekt som lå nært opp til norrønt.[ -
Ivar Aasen skapte det som i dag heter nynorsk, ved første å reise rundt i landet og studere de norske
dialektene, og så lage et helt nytt skriftspråk, basert på en blanding av forskjellige dialekter. I 1842 fikk Aasen et reisestipend av Det kongelige Norske Videnskabers Selskab i
Trondheim, for å studere og kartlegge de forskjellige norske dialektene -
Knud Knudsen var en norsk språkforsker. Han er kjent for sitt arbeid for morsmålsundervisning og fornorsking av det dansk-norske skriftspråket. I en større programartikkel fra 1850, Om Norskhet i vor Tale og Skrift, sammenlignet han sitt eget målsyn med Ivar Aasens. Han hevdet at de hadde samme mål på lang sikt, men at de var uenige om endringsfarten og -prosessen. -
Debatten om dette satte sitt preg på 1840-årene. Det «folkelige» var for alvor blitt et problem. Fremfor alt gjorde eventyrene og sagnene inntrykk ved sin stil, sin norske språktone. Den store eventyrutgaven kom i 1851. Og var samlet inn av Asbjørnsen og Moe. -
- Støttet P.A. Munch ide om "å legge til grunn et av våre reneste bygdemål" - bygde en bro mellom samtiden og norrønt
-
En forlag for å gi ut tekster på landsmålet. Arne Garborg gav ut "Fedrarheimen" på landsmål på dette forlaget -
Konferanse om å samordne skrivemåtene (rettskrivingen) i dansk og svensk - en del av skandinavismen som skulle forene de 3 nordiske landene - mange kjente nordmenn til stede - ble enig om å skrive å i stede for aa - som fikk stor betydning etter hvert. -
Stortinget var splitta i målsaka - etter en lang debatt vedtok stortinget å likestille landsmålet med dansk-norsken -
Ble oversatt til landsmål -
Lesebog for folkeskolen. Spesialskrevne tekster av kjente norske forfattere - kunstnere bidro til illustrasjoner. Dette var et brudd med de danskpregede lesebøkene fra tidligere. Gjorde det norske språket tilgjengelig for de norske skolebarna. - Mange norske former i tekstene, men elevevene skrev mer danskpreget.