Timeline: norsk

1 BCE

Indoeuropeisk

Alle de germanske språkene hører til den indoeuropeiske språkfamilien. Språkfamilien er den største av alle, og rundt 40 prosent av verdens befolkning snakker språk i denne gruppen.

1 BCE

Germansk

Språkhistorien går veldig langt tilbake i tid, helt siden før år 0, da ble det nemlig snakket urgermansk. De germanske språkene stammer alle fra urgermansk, som germanske folk snakket siste halvdel av det første tusenåret før Jesus ble født. Germanske språk er en gruppe språk som snakkes i Skandinavia, Sentral-Europa og på Island. Norsk er et nord-germansk språk, akkurat som svensk, dansk, islandsk og færøysk. De mest brukte germanske språkene er Engelsk og Tysk som er Vest-germanske språk.

200

Urnordisk

Fra år 200 er det funnet runer fra det eldste nordiske språket, Urnordisk. Det er funnet runeinnskrifter der noen ord kan minne litt om nordiske språk nå, for eksempel løker, som var laukaR. Urnordisk var et fellesspråk for hele Skandinavia, men det var ulike dialekter som etter hvert utviklet seg til språk som Norsk og Svensk.

700

Norrønt

Norrønt språk ble brukt i Norge omkring tiden år 700 til år 1350. Språket stammet fra urnordisk og ble brukt i alle de nordiske landene. På denne tiden kom også kristendommen til Norden, og Norge ble da et kristent land. Under bruken av dette språket fikk vi det latinske alfabetet, som alfabetet vi bruker i dag stammer fra.

1350

Mellomnorsk

Mellomnorsk ble brukt i Norge fra rundt år 1350. Da kom også svartedøden til Norden. Norge gikk da inn i en union med Svergie og Danmark, og språkene i landene ble påvirket av hverandre. Påvirkningen fra Svensk og Dansk utviklet og endret da det Norske språket betraktelig.

1550

Dansketida

Rundt år 1505 overtok Danmark Norge. Da ble dansk det nye skriftspråket i Norge, og det å prate dansk ga deg høyere status. De fleste pratet norsk for det, og det var mange forskjellige dialekter rundt omkring i landet. Dansk påvirket da noen av dialektene.

1814

Grunnloven

I 1814 samlet 112 menn seg på Eidsvoll og lagde Norges egne grunnlov, fordi Norge skulle nemlig bli sitt eget land igjen. Med dette tok dansketiden slutt, men skriftspråket i Norge forble fortsatt dansk.

1830

Språkdebatten

1830-tallet var tiden da det med språket i Norge ble en stor debatt. Noen ville beholde dansk som språk i Norge, mens noen ville at Norge skulle ha sitt eget skriftspråk som var mer norsk. Blant de som ville at landet skulle ha sitt eget språk var Knut Knudsen og Ivar Aasen.

1830

Knud Knudsen

Knud Knudsen var en lærer og forfatter som ville at språket gradvis skulle utvikle seg mer til Norsk. For å gjøre dette gjorde han ting som å innføre hardere konsonanter enn det er i dansk, og han fjernet stumme bokstaver. Han skrev bøker på norsk og fikk da etterhvert støtte av flere kjente forfattere som også begynte å skrive på hans skriftspråk, bokmål.

1830

Ivar Aasen

Ivar Aasen var en lærer og dikter som også var for at det Norske språket skulle skilles fra dansk. Han begynte å forske på forskjellige dialekter i Norge, og kombinerte alle dialektene og måtene folk snakket på om til et nytt landsmål, nynorsk. Han begynte å gi ut mange bøker og tekster på Nynorsk og mange syns dette var spennende og bra.

1885

Nynorsk og bokmål blir likestilt

1885 er året stortinget vedtar at bokmål og nynorsk skal være likestilte språk. De fleste fortsatte å skrive på bokmål, selvom det da var blitt to språk i Norge.

1972

Nynorsk og bokmål for alle

I 1972 blir det bestemt at alle skal ha Nynorsk på skolen, og få opplæring i dette som Norsk sidemål. Selvom man skal lære begge skriftspråkene på skolen, så er det ikke så vanlig å snakke dem. De fleste snakker på dialekt utifra hvor de kommer fra.

2025

Nåtidens Norsk

Nå er det 2025. Bokmål og Nynorsk er fortsatt skriftspråkene, og man skal få opplæring i begge på skolen. Selvom man får opplæring i språkene skriftlig på skolen snakker man ikke som man skriver, men man snakker på dialekten som prates der man kommer fra. Ingen vet helt sikkert hvor mange dialekter det er, men det er i hvert fall veldig mange. Dialekten man prater kan være med å vise ens identitet og hvor de kommer fra. Slik har det alltid vært.

2026