Den Amerikanske og Franske revolusjon

Timeline created by HHHest
In History
  • 1492

    Kristoffer Columbus kommer til Amerika

    Kristoffer Columbus kommer til Amerika
    Kristoffer Columbus reiste med en flåte fra Spania. Han ankom San Salvador, men trodde han var i India. Han kalte derfor de som bodde der for indianere. Det er sånn indianerne fikk navnet sitt. Han var allikevel ikke den første europeeren som oppdaget Amerika. Vikingen Leiv Eiriksson og hans menn hadde allerede vært der på 900-tallet.
  • 1500

    Den første koloniseringen av Amerika

    Den første koloniseringen av Amerika
    Innvandringen til Amerika startet for omtrent tusen år siden. Men det var først på 1500-tallet at europeere begynte å kolonisere Amerika. Hensikten var først å fremst for å skaffe varer til markedet i Europa.
  • Period: to

    Stendersamfunn i Frankrike

    På 1600 og 1700 tallet hadde de et stendersamfunn i Frankrike. Kongen var på toppen. Så kom førstestanden som besto av presteskapet. De måtte ikke betale skatt, men krevde skatter av andre. Etter det var andrestanden som var adelen. De var også fritatt skatt. Så kom tredjestanden som var de fattige. De måtte betale skatter i bøtter og spann. Tredjestanden utgjorde 98% av befolkningen.
    Dette systemet skapte uro i befolkningen og startet revolusjonen.
  • Kolonien Jamestown

    Kolonien Jamestown
    Den første britiske kolonien, Jamestown, blir opprettet. I dag er det staten Virginia. Alle britiske kolonier måtte selge varene sine til Storbritannia. På den måten ble Storbritannia svært rike og mektige.
  • Mayflower

    Mayflower
    Skipet "Mayflower" dro fra Storbritannia med kurs vestover. Omtrent hundre personer var med. Disse var Puritanere og var forfulgt på grunn av sin gudstroen hjemme i Storbritannia. Kolonien de grunnla i Amerika kalte de Massachusetts.
  • Nederlendere i Amerika

    Nederlendere i Amerika
    Nederlenderne oppretter byen Nieuw Amsterdam. I dag heter byen New York. Det nye navnet kom da britene fikk kontroll over byen.
  • Thanksgiving

    Thanksgiving
    Den første høsttakkefesten arrangert i USA. Den gav opphav til thanksgiving. 90 indianere deltok. På festen takket kolonistene gud for gode avlinger.
  • Frankrikes samfunn

    Frankrikes samfunn
    På midten av 1600-tallet ble Frankrike styrt av eneveldige konger. Det vil si at kongen hadde all makt. En kjent konge fra denne tiden er Ludvig 14. eller solkongen som han også ble kalt.
  • Franskmenn og briter i Amerika

    Franskmenn og briter i Amerika
    De britiske nybyggerne hadde 13 kolonier langs Atlanterhavet. Koloniene het Virginia, New Jersey, New York, South Carolina, Rhode Island, Connecticut, Massachusetts, Maine, Delaware, New Hampshire, Pennsylvania, Georgia og Maryland. Etter hvert fikk de en allianse med Irokeserforbundet. Franskmennene hadde områdene i nord og langs Ohio elva. De hadde en allianse med Huron-stammen.
  • Period: to

    Kolonikrigen i USA

    Britene ville ha landområder på vestsiden av Appalachene. Her var franskmennene. Frankrike fryktet britene og bygget festninger, de hadde også god hjelp i sin allianse med Huron-stammen. Det ble utkjempet mange kriger mellom britene og franskmennene. I starten vant franskmennene, ved hjelp av indianerne. Men etter hvert seiret britene. Blant seg hadde de en dyktig soldat som het George Washington, som fikk mye av æren for seirene.
  • Fredsavtalen i Paris

    Fredsavtalen i Paris
    Fredsavtalen mellom britene og franskmennene ble inngått i Paris. Franskmennene måtte gi fra seg alle områdene øst for Missisippi-elva, bortsett fra New Orleans, til britene.
  • Indianerne gjør opprør

    Indianerne gjør opprør
    Selv om indianerne var vennlige mot kolonistene, ble de veldig dårlig behandlet. De gikk derfor til krig mot de britiske nybyggerne. Det endte i at tusenvis av indianerne døde og mange stammer ble utryddet.
  • Period: to

    Uavhengighetskampen i USA

  • Stempelavgiften blir innført

    Stempelavgiften blir innført
    Etter krigføringen mot Frankrike trengte kongen i Storbritannia penger. Han ville kreve avgifter fra koloniene. Så i 1765 ble stempelavgiften innført. Den gikk ut på at alle offentlige dokumenter måtte skrives på stemplet papir. Og det stemplede papiret var det avgifter på. Koloniene nektet å godta stempelavgiften. Til slutt gav Storbritannia etter og stempelavgiften ble fjernet. Men teavgiften ble beholdt.
  • Massakren i Boston

    Massakren i Boston
    Fem amerikanske arbeidere ble drept av britiske soldater under en protestaksjon.
  • Boston tea party

    Boston tea party
    Tre skip lastet med te kom til Boston. Amerikanerne nektet å losse skipet på grunn av teavgiften. En natt snek amerikanske patrioter, utkledd som indianere seg på skipene og kastet teen på sjøen. Til sammen kastet de 45 tonn te verdt 50 000 dollar. Det var da opprøret mot Storbritannia begynte.
  • Starten på uavhengighetskrigen

    Starten på uavhengighetskrigen
    Amerikanernes styrke på omtrent 70 menn møtte den britiske styrken på omtrent 700 soldater ved Lexington. Det ble et blodig slag for amerikanerne som så fort som mulig flyktet til sikkerhet i byen Concord. Slaget ved Lexington regnes som starten på uavhengighetskrigen. Kolonihæren tapte mange slag mot Storbritannia. Etter hvert ble George Washington valgt til øverstkommanderende for kolonihæren. Men de kjempet en håpløs kamp.
  • Uavhengighetserklæringen

    Uavhengighetserklæringen
    Koloniene hadde en felles fiende i Storbritannia og ble enige om å samarbeide. Koloniene sendte representanter til en kongress. Kongressen pekte ut en gruppe som skulle lage uavhengighetserklæringen. Thomas Jefferson fikk i oppdrag å lage utkastet.
  • Uavhengighetserklæringen ble godkjent

    Uavhengighetserklæringen ble godkjent
    Uavhengighetserklæringen ble godkjent. Den gikk ut på at alle statene var frie og uavhengige.
    Denne dagen er USAs nasjonaldag. Dagen blir ofte kalt independents day.
  • USA

    USA
    Det blir vedtatt å opprette Amerikas forente stater (USA). Men amerikanerne skjønte at de ikke kunne vinne krigen mot Storbritannia alene. Derfor sendte de Benjamin Franklin til Frankrike for å be om militær hjelp mot Storbritannia. Noe franskmennene gikk med på.
  • USAs flagg

    USAs flagg
    Det amerikanske flagget blir vedtatt av kongressen. Flagget blir ofte kalt Stars and Stripes eller Old Glory.
  • Frankrike hjelper til

    Frankrike hjelper til
    Franskmennene begynte å hjelpe amerikanerne mot britene. Noe som ble et vendepunkt i krigen.
  • Uavhengighetskrigen er slutt

    Uavhengighetskrigen er slutt
    Britene overga seg i Yorktown.
  • USA, et eget land

    USA, et eget land
    Storbritannia godkjenner de forente staters uavhengighet.
  • Første president

    Første president
    George Washington blir valgt til USAs første president.
  • Kongen og dronningen av Frankrike

    Kongen og dronningen av Frankrike
    Da den franske revolusjonen brøt ut i 1789 var det sult i Frankrike. Maten var dyr og folk var lei av forholdene i samfunnet. Kongen Ludvig 16. og dronningen Marie Antoinette levde i overdådighet og luksus og hadde nesten all makt. De brukte uhorvelige summer på seg selv. I tillegg hadde de brukt mye penger på krigføring. Derfor gikk halvparten av landets inntekter til å dekke gjeld.
  • Trikoloren

    Trikoloren
    Frankrike fikk sitt eget nasjonalflagg, Trikoloren.
  • Stenderforsamlingen kommer sammen

    Stenderforsamlingen kommer sammen
    På grunn av kongens gjeld trengte han mer penger. Han ville derfor samle stenderforsamlingen for å øke skattene til de fattige. Selv om forsamlingen ikke hadde vært samlet på 175 år møttes de i Versailles. Tredjestanden, altså de fattige, ønsket et nytt stemmesystem. Fordi med det gamle systemet fikk hver stand en stemme og da ville alltid første og andrestanden vinne. Men det nektet de to andre stendene å gå med på.
  • Nasjonalforsamling

    Nasjonalforsamling
    Tredjestanden erklærte seg selv som nasjonalforsamling. De hadde hele folket bak seg. Men det likte ikke kongen. Da tredjestanden skulle møtes dagen etter, var møtesalen låst og voktet av kongens soldater. De gikk derfor til en tennishall i nærheten. Der avla de ed om de ikke skulle forlate hverandre før de hadde fått en ny grunnlov.
  • Tredjestanden får det som de vil

    Tredjestanden får det som de vil
    Kongen samlet stendene igjen. Han sa at vedtaket fra den 17. juni var ugyldig. Tredjestanden motsatte seg. Etter hvert gav kongen seg og de ble enige om å samarbeide om landets problemer. Noen trodde revolusjonen var over, men den hadde så vidt begynt.
  • Stormingen av Bastillen

    Stormingen av Bastillen
    Folk var redde for at kongen skulle løse opp nasjonalforsamlingen og bruke vold. Folk ble sinte og redde. De stormet et militært lager kalt "Hôtel des Invalides" for å stjele våpen. Så stormet de Bastillen, den gamle festningen der mange uskyldige satt fanget.
    Denne dagen er i dag Frankrikes nasjonaldag. Det var da revolusjonen virkelig startet. Angrepet på Bastillen viste at kongen ikke kunne stoppe opprøret med makt. Han måtte forhandle med nasjonalforsamlingen. Eneveldet var avskaffet.
  • "Frihet, likhet og brorskap"

    "Frihet, likhet og brorskap"
    Etter stormingen av Bastillen hadde uroen spredd seg i landet og de skjønte at noe måtte gjøres. Nasjonalforsamlingen, adelen, prester, bønder og borgere kom sammen. Adelen ga avkall på sine særrettigheter. Fra nå av skulle alle være like for loven. Det gamle stendersamfunnet med sine privilegier var over. Kongen skulle fortsatt ha makt, men ikke være eneveldig. Slagordet for revolusjonen ble "Frihet, likhet og brorskap".
  • Menneskerettighetserklæringen

    Menneskerettighetserklæringen
    Menneskerettighetserklæringen blir vedtatt. Erklæringen bygde på opplysningsfilosofene Montesquieu, Voltaire og Rousseau. Menneskerettighetserklæringen sa at et hvert menneske var født med naturlige rettigheter. Statens viktigste oppgave var å beskytte folk og passe på at ingen ble holdt i fengsel uten dom.
  • Kvinnemarsjen til Versailles

    Kvinnemarsjen til Versailles
    Det var kvinnenes jobb å skaffe brød til familien. Men det var utrolig lange køer og dyrt brød. Noe som førte til at folk sultet. Så en dag brøt kvinnene seg inn på rådhuset, skaffet seg våpen og gikk tre mil til Versailles. De ville kreve at kongen godtok nasjonalforsamlingens vedtak fra 5. august. Han skulle også flytte til Paris og sørge for at folket ikke skulle sulte. Kongen gikk med på alt unntatt å flytte.
    Så neste morgen stormet kvinnene slottet og fikk kongen til Paris.
  • Konge på rømmen

    Konge på rømmen
    Kongen og dronningen forsøkte å flykte til Nederland der Marie Antoinettes bror hadde kontrollen. Men de ble oppdaget i grensebyen Varennes. Kongen måtte avgi ed på at han godtok grunnloven, men folkets tillit til han hadde blitt svært svekket.
  • Styrker fra Østerrike og Preussen inn i Frankrike

    Styrker fra Østerrike og Preussen inn i Frankrike
    Statslederne i Østerrike og Preussen var redd for at revolusjonen også skulle komme til dem. De sendte derfor soldater inn i Frankrike for å befri kongen. Det gjorde franskmennene enda mer overbevist om at kongen var en forræder. De drepte soldatene som skulle forsvare kongen og tente på slottet. Men kongen kom seg i sikkerhet.
  • Ludvig 16. skulle ikke styre landet mer

    Ludvig 16. skulle ikke styre landet mer
    Kongen og dronningen blir fengslet.
  • Frankrike blir republikk

    Frankrike blir republikk
    Lederne av revolusjonen lagde en ny nasjonalforsamling kalt nasjonalkonventet. De bestemte at Frankrike skulle være en republikk.
    Konventet måtte bestemme hva som skulle skje med kongen. på slottet hadde de funnet brev som beviste at Marie Antoinette hadde hatt kontakt med fienden. Hun skulle derfor henrettes.
  • Kongen blir henrettet

    Kongen blir henrettet
    Det var lange diskusjoner om hva som skulle skje med kongen. Det ble stemt over om han skulle henrettes eller ikke. Det ble en stemme overvekt for henrettelse. Så kongen skulle dø.
  • Velferdskomité

    Velferdskomité
    Henrettelsen av kongen førte til splittelse av det franske folket. Det ble en maktkamp innad i konventet. Derfor ble det bestemt at en velferdskomité skulle styre landet. Georges Danton var leder av komiteen. Allikevel henrettet han alle fiendene sine.
    Maximilian de Robespierre var også viktig i komiteen. Han ville ha makta selv. Danton ville trappe ned på henrettelsene og innføre mildhetsutvalg. Det var ikke Robespierre enig i. Han satte ut falske rykter om Danton. Så han kunne ta makta selv.
  • Marie Antoinette blir henrettet

    Marie Antoinette blir henrettet
  • Georges Danton blir henrettet

    Georges Danton blir henrettet
    Etter henrettelsen av Danton kom Robespierre til makta. Han fjernet grunnloven og innførte terrorstyre med seg selv som diktator
  • Robespierres tabbe

    Robespierres tabbe
    Robespierre talte til konventet og raste mot noen medlemmer. Da snudde konventet seg mot han og det ble bestemt at Robespierre skulle henrettes.
  • Robespierre blir henrettet

    Robespierre blir henrettet
    Etter henrettelsen tok terroren slutt. Nasjonalkonventet gjorde ferdig den nye grunnloven og oppløste seg selv. De ga makta til fem menn som utgjorde direktoriet.
  • Bort med slaveriet

    Bort med slaveriet
    Slaveriet blir avskaffet i alle franske kolonier.
  • Period: to

    Direktoriet styrer Frankrike

  • Den nye grunnloven i Frankrike blir vedtatt

    Den nye grunnloven i Frankrike blir vedtatt
  • Napoleon Bonaparte

    Napoleon Bonaparte
    General Napoleon Bonaparte tok makta og ble stående med eneveldig makt. Han hadde ikke spilt noen sentral rolle i revolusjonen, men hadde brukt den for å få makt. Han kriget rundt om i hele Europa og spredde tankene om revolusjon. Så kronet han seg selv til keiser og sviktet revolusjonens ideer.
  • Period: to

    Borgerkrigen i USA

    Det bryter ut borgerkrig i USA. Nordstatene kjemper mot sørstatene. Grunnen til krigen er at nordstatene misliker sørstatenes slavehold. Sørstatene vil derfor være selvstyrte. Krigen ender i at nordstatene vinner og slaveriet blir avskaffet.