-
Period: 200 to 700
Urnordisk tid
Urnordisk vari skrive med det gamte runealfabetet,
futhark, som har 24 teikn. Ein har funne tekstar rissa
i stein der dette atfabetet er brukt. -
Period: 700 to 1350
Norrøn tid
Språket i norrøn tid vart også skrive med runer, men
med eit yngre runeatfabet som har 1ó teikn. Det var
mykje brukt i Sverige og Noreg, og ein har f unne
mange tekstar på stein og tre. Det latinske alfabetet vart
innført og tatt i bruk omkring
år 1000. Det var særteg brukt
i retigiøse tekstar. Etter kvart
begynte ein å skrive på det
nasjonate språket, norrønt
etler gammatnorsk, med
latinske bokstavar. -
Period: 1350 to 1500
Mellomnorsk tid
Det latinske atfabetet har tatt over Viktige hendingar i denne perioden:
1349-1350: Svartedauden. Mange
døydde i pesten, b[ant anna prestar
og munkar som var btant dei som
kunne skrive. 1380: Noreg i union med Danmark.
I denne perioden btir derfor dansk
stadig vantegare inorske dokument Andre språk verka inn på det norske
gjennom handel og retigiøs språkbruk. -
Period: 1500 to
Dansketida
Det latinske alfabetet
Gammatnorsk er ikkje tenger ì bruk, aLle
tekstar btir skrivne På dansk. 1536: Reformasjonen btir innf ørt. Dansk btir
innført som skriftspråk iNoreg, prestane
snakkar dansk i gudstenesta. 1550: Bibel'en kjem i dansk omsetjing. 1ó04: Dei gamte norske lovene btir utgitte
på dansk og får namn eI Christian IVs Lov. 173ó: Konfìrmasjonen btir innf ørt, og etter
kvart bLir det sko[egang for enkette grupper
av barn. Undervisningsspråket btir dansk. -
Period: to
Tida etter 1814
1814: Unionen med Danmark tar stutt,
og Noreg btir ein eigen nasjon.
1814: Union med Sverige. Krav om eige
norsk språk. To alternativ:
Eit moderne norsk med utgangspunkt
i dansk: Knud Knudsen fornorska det
danske språket, særteg påverka av
tatemåtet btant dei høgaste ktassane
i byane. Fekk namnet riksmål.
Eit nytt norsk skriftspråk som bygde
på diatektane: lvar Aasen utvikl.a eit
nytt norsk skriftspråk som først og
fremst byggjer på diatektane. Fekk
namnet landsmål. -
Period: to
Moderne norsk
Både riksmåt og landsmål utvikla seg
mykje og gjennomgjekk mange
rettskrivi n gsreformer.
1907: Vedtak i Stortinget om at elevar
i gymnaset vidaregåande skoleì skaI ha
opptæring i både riksmål og landsmål.
1929: Nynorsk og bokmåt blir dei offisielle
namna på dei to språkformene.
1959: Norsk språkråd btir oppretta.
2005: Siste retiskrivingsreform for bokmål.
2012: Siste rettskrivingsreform for
nynorsk.